4.12.18 Isla Cailin til Puerto Raul Marin Balmaceda

48 nautiske mil seilt
9 timer totalt seilt
3 timer motor

Vi var oppe ved firetiden i natt. Marianne våknet og kikket på kartet hvordan vi lå, det hadde blåst opp litt i løpet av natten, men ikke mer enn 10 knop. Kartet viser at vi hadde 3 meter under kjølen. I følge tidevannstabellen var det 2 meter til lavvann. Altså kunne vi ha risikert å våkne av at den ene av oss hadde rullet over på den andre fordi båten lå på grunn. Vinden hadde snudd, og blåste for bare noen få timer på flere døgn, fra vest slik at vi hadde kommet lenger inn mot land enn vi hadde forutsett.
Vi byttet ankerplass. Det var bekmørkt og litt nervepirrende fordi vi lå for anker bak en østersfarm, og den var umulig å identifisere i mørket. Men vi kastet anker på gefuhlen, og det skulle vise seg å gå bra.
Vi sto opp igjen 8.30 og drakk kaffe og spiste havregryn i cockpiten. Det er overskyet og ca 15 grader lufttemperatur.
Vi hevet ankeret og storseilet kl 9.15 etter at Marianne hadde kaldt opp armadaen og for en av de første gangene fikk vi svar. Når armadaen svarer tar det litt tid å komme igjennom prosedyrer, av den enkle grunn: manglende språkkunnskaper. Først snakket vi med en armadafyr som ikke snakket engelsk, så en som kunne lese opp engelsk, men det var fortsatt vanskelig, umulig, å forstå og til sist fikk vi snakke med en som snakket engelsk og hele spørreskjemaet ble fylt ut i en fei. Til neste gang skal vi huske hva det er de spørr etter: last port, next port, ETA next port. Hvor mange personer vi er ombord. Hvilket flagg vi seiker under. Og thats it. Det skal vi klare på spansk neste gang.

Utenfor ankringen stoppet vi motoren. Det blåste ca 12 knop, midt i mot, og vi krenger 22-25 grader. Fastlandet langt der borte på den andre siden av golfo corcovado er dekket med hvite bommulsskyer og opp av skyene stikker det spisse snødekte topper. Utsikten fra cockpit er magisk!

Dagens plan var å seile til tettstedet Melinka, men allerede kl 11 skjønte vi at det var en håpløs plan i denne vinden og med 3-4 meter bølger som bremset farten vår. Vi bestemte oss i stedet for å krysse Golfo Corcovado over til fastlandet.

Det var overskyet hele dagen. Vi var ute i cockpiten hele dagen og det blåste og var kaldt, fingrene var stive. Marianne prøvde seg på spanskkurset, men ga opp etter at havet har sendt henne er kyss, dagens første og eneste og mobilen ble våt.
Det ble noe så enkelt som pølse og lompe til lunsj. Med boritos i stedet for lompe og avokado i tillegg til ketchup og sennep. Nesten som en chilensk Completo.

Ved seks tiden kastet vi anker utenfor stranden til landsbyen Puerto Raul Marin Balmaceda.
Idet ankeret vårt nådde bunden kom kompisbåten vår Starship over med deilig nybakt brød. Det er forskjellen på å seile en monohul og katamaran. De gikk mer for motor og gikk ikke så hardt mot vinden som oss, men de brukte mer diesel enn oss. Og slik kunne de bake brød.

Det var et skikkelig godt brød. Vi rakk å spise to skiver hver før vi ble plukket opp av Starship og vi dro i land for å finne ut hva denne fiskelansbyen hadde å by på. Landsbyen ligger på en øy i elvedeltatet og er omgitt av hvite strender og alle husene er gjemt bak en skog som strekker seg langs hele øya. Alle veiene er støvete dirtroads.
Byen hadde en veldig god atmosfære. Vi fant et supermarked med basic varer og gi fant en restaurant hvor vi tok en øl og snakket om dagens seilas og planla de neste dagene seilas.