28.12.18 Quintero

Idag var planen å fikse kontor ting. Det vil si blogg, bank, sosiale media også videre, alt som kan fikses på internett. Det er ca 3 uker siden vi hadde nett sist, så oppgavene hoper seg opp.
Det viste seg at marinaen her hadde bra internett, heldigvis.

Vi fikk en tragisk beskjed idag. Vår seiler-venn Lena fra Sverige, som vi blant annet var sammen med på julaften i fjor, døde i en drukningsulykke på Fakarava, en atoll i franske polynesia, 24.11. Utrolig tragisk. Lena var på jordomseiling sammen med mannen sin Miche, de hadde vært sammen fra hun var 15 år. Vi tenker masse på dem.

Vi ruslet en tur rund i denne byen som "should be avoided at any cost" og kunne ikke annet enn å si oss enige i det. Den bærer preg av å hatt sin storhetstid på 80-tallet, og siden da har det bare gått nedover. Men vi fant en favoritt restaurant!! San Miguel 1. Det var ett ledig bord da vi kom, og de som kom etter oss måtte vente i kø.

Yachtklubben her ble grunnlagt i 1948, og interiøret tyder på tidligere tiders maritime storhetstid, som de har tatt godt vare på.
Yachtklubben var som Grethe, kolbjørns mamma, de kom frem med gjesteboka omtrent før vi var innenfor døren. Det som var interessant var at de siste gjestene som var her før oss, var her i januar, og de siste før det august 2017 - og vi skjønner hvorfor. Og lurer i grunnen litt på hva som tok dem hit?

Impuls ruller bra fra side til side i dønningene som kommer inn fra Stillehavet. Vi holdt godt om vinglassene, camamberten og kjeksen i kveld mens vi nøt solnedgangen, som ga et vakkert rødt skjær til tugbåter, oljetanker og piren hvor de digre oljetankerne laster og losser, oljedepoer og fabrikkpiper. Denne beskrivelsen rettferdiggjør ikke stedet for det er faktisk ganske sjarmerende her. Utrolig som det enn høres ut.