Impuls

Impuls

torsdag 21. januar 2016

British virgin islands

Etter nesten to uker på St Croix var vi definitivt klare for seiling igjen. Og gledet oss til å besøke øyene der det hele startet i 2009. Vår kjærlighetshistorie. Vi seilte først til Vest End, på tortolla, hvor vi sjekket inn i BVI. Pass og skipspapirer ligger til grunn for diverse skjemaer som skal fylles ut. Men en kjapp og effektiv prosess.
De neste dagene seilte vi i krystallklart vann, langs hvite strender, så skilpadder og spotter eagle ray (skulle ønske vi kunne vise dere bilder av dette!!! Nå har vi kjøpt undervannskamera ;)).
I dette området møtte vi fine Anne og Arne på Dobbel A og Karianne per Arne på Blue. Også et tysk/amerikansk par med en fantastisk designmessig pen katamaran. Men fortsatt mener vi det er morsomst å seile monohull (elsker å rydde bøker og poteter og puter i et virrvarr av kaos når vi har vært dårlig på forberedelser før en seilas...).
Også møtte vi mr Richardsson som tok utrolige alt for mye penger for å bytte for- og akterstaget vårt (wire i baugen og akter som holder masten oppe), men vi kunne kun takke oss selv for at vi ikke avtalte pris på forhånd, det VET vi jo at vi skal, spesielt her i karibien.
Etter vel ti dager i BVI, var det på tide å dra til St Croix og fikse litt praktiske ting. Vi sjekket ut av BVI på øya Jost von Dyke, en enkel og kjapp prosess. Seilte i kryss over til St Croix (ja, vi måtte rydde poteter, bøker og puter i et kaotisk virrvarr vel fremme på St Croix....). Det var en behagelig overskyet dag (her temperaturen ca 25 grader i skyggen hele døgnet - vi har fått med oss at dere der hjemme også er ganske opptatt av temperaturer for tiden).
Vel fremme på St Croix skulle vi igjen gjennom tollen. En evinnelig tolmodighetsprøve!!! To og en halv time ventet vi på personen som skulle ta fingeravtrykk, bilde og stemple passene våre. Og mens vi var der kom det inn tre personer fra en seilbåt, og da det ene mannskapet der kun hadde ESTA smilte US officialen lurt over til oss og minnet oss om sist vi prøvde å komme oss til USA med privat båt....
Etter at fingeravtrykk, bilde og stempel var på plass fikk vi beskjed om at officialen fra agricultur, ville borde båten vår. Pisss!!!! Tålmodigheten vår ble virkelig satt på prøve i dag! Vi var jo langt over tiden for lunsjavtalen vår, men merkelig nok kunne de ikke bordet skipet vårt senere, det måtte gjøres nå...  Det var en festlig affære. Officialen var livredd for å gå ombord i båten. Hun prøvde å foreta hele inspeksjonen fra brygga, men Kolbjørn tilbø henne å holde henne i hånden og geleide henne ombord. Med mye om og men, hyling og nervøs latter kom hun seg ombord. Kolbjørn manøvrerte henne bra ved å umiddelbart informere henne: vi har tre kaktusen der, og pekte i retning de små kaktusene vi har ombord og som han er så stolt av. De var hun overhodet ikke interissert i. Hun kikket på hvitløken vi hadde glemt å informere om og hun fikk bekreftet at den var kjøpt i USA. Noe annet hun var umåtelig interissert var søpla vår, men den hadde vi heldigvis kastet på Jost von Dyke. For det er egentlig slik at hvis man kommer til USA med søppel, så skal det oppbevares i egne tette bokser og klareres inn på spesiell måte.
Vi prøver å holde tunga rett i munden og oppholder oss foreløpig som lovlydige gjester her i USA, men det krever virkelig sin innsats!
På Pussers bar. Fra 1700 tallet til 1970 fikk den britiske marinen daglig rasjon med rom, denne ble utlevert av en purser, derav navnet Pussers rom.
Pussers bar ligger i Road town på øya Tortolla
Marianne: har dere et toalett jeg kan låne?
Damen i butikken: ja. Ned gangen og til venstre.
... Ikke akurat et ladies room...
Utenfor Jost Von Dyke hadde vi vår første vanskelige ankring. Vi kastet anker, og plutselig tok ankeret fatt i bunden, nesten så bauen gikk fremover i vannet. En av oss på med dykkermaske og snorkel for å sjekke ankringen... tre ganger var vi ikke fonøyde og måtte trekke opp ankeret igjen før det satt slik at vi kunne stole på det. Vi hadde kommet sent på ettermiddagen og måtte ankre i utkanten av ankringsområdet. Dagen etter sto vi opp tidlig for å komme tidligere frem til neste ankringsplass ;)
Titter ned på White Bay på tortalla. Det er to steder man kan gå gjennom revet, slik at man kan komme seg inn til stranden med båt. Dere kan så vidt skimte det på bildet. Fantastisk ankring.
Willy T, party båten på Norman Island.
Kveldskos ombord.



Hahahaha! For et par! Tilbake på st Croix.
Christiansted på st Croix
Det gamle sykehuset på St Croix. Det var en fantastisk flott bygning.
Christiansted på St Croix










onsdag 20. januar 2016

Karneval på st Croix

Hvert år, 2 januar (ja vet vi ligger litt etter i skrivingen...), holdes det Crucian Christmas Carneval her på St Croix. I ordentlig uorganisert crucian style, er det liv og røre i gatene i Fredriksted hele dagen og kvelden. Det hele startet med noen biler med diverse misser og kinger som skulle vises frem og æres, deriblant Queens og king fra Police  Force, miss virgin Islands og diverse andre. Det kom Steelband, store grupper med ungdommer på lasteplanet på biler og spilte fantastiske rytmer på ståltrommer, styltemenn, og diverse andre underholdende kreasjoner. Alt ble presenter i et tog med store avstander mellom de ulike kreasjonene. Vi trodde det hele var over og begynte å bevege oss skuffet ut av karnevalsgatene, vi hadde jo håpet å se noen vakre fjærpyntede karnevalsdeltagere, men det var tydeligvis ikke et slikt karneval. Men så, i det munnviken var på sitt dypeste og hodene våre på høyde med skuldrene, så vi dem, to timer bak resten av toget! Smile! Kos dere med bildene.

 Steelband
God stemning
Er det ikke helt vanlig å ta med seg en Boa Constrictor på ca 2,5 meter? Kolbjørn beroliget Marianne med at den var helt ufarlig. Og de eneste som lot seg hisse opp av dette publikumet var alle barna som ville ta på den og ha den rundt halsen.
 Styltemenn

 
Mat må man ha.







Vi hang utefor baren Lost Dog sammen med Edgar og dama, og alle de kjente. Lost Dog ble beskrevet som Poor white mans bar.







Lost Dog Pub
Marianne



Folkets tog! Der hang vi oss på!
 Cooler med is og Whiskey

søndag 3. januar 2016

Nyttårsaften

Det er nyttårsaften, Trond skal ut å fly. Så vi, som bor hos Trond mens vi er her på st Croix,  handler inn deilig middag og Champagne til en romantisk kveld på terassen. Marianne har plukket blomster (favoritt blomsten som de også hadde masse av i Malawi) og satt ut stearinlys. Kl 17 ringer Trond og sier at Edgar kommer og henter oss kl 20, da er det stor fest i et privathus... the crucien way: Ingen skal behøve å sitte alene! The more people the Merrier!  Planlegging er oppskrytt!
Så vi spiste romantisk middag hjemme hos Trond i 25 varmegrader.

Før vi dro til festen. Et skikkelig gangsterparty. Antrekket var skjorte eller singlet og hatt, høy cigarføring og våpen i beltet. De fleste festerne hadde hispanik utseende. Hovedsakelig gikk samtalene på spansk. Det var barn og bestemødre, miniskjørt og dype utrigninger om hverandre. Det var helstekt gris og rikelig mengder alkohol, det var musikk fra digre høytalere ute i hagen, det var hoppeslott, blackjack-bord, Rodeo okse, og svømmebasseng.

Men når klokken nermet seg 00.00 var det tid for champis hjemme...
Godt nytt år til alle våre kjære som følger oss her på bloggen! Klem fra oss





fredag 1. januar 2016

De spennende historiene.

Øya har et deilig klima og har fantastiske strender, og et inkluderende folk. Det morsomste med å være her på st Croix er menneskene som bor her. Det er menneskene her og deres historier som er det mest eksotiske og spennende. Ikke noe er som å sitte på bar å høre historiene de har å fortelle. I går tok vi en iskald øl på en lokal bar:
Eieren kom over til oss og spurte på hverdagslig vis, slik man alltid spør folk her: how are you? og vi svarte høflig tilbake: how are you? Jo, hun kunne fortelle oss at hun i grunnen ikke hadde det så bra. Broren hennes på 45 år døde på fredag, hun hadde fått vite det i morges. Begravelsen skulle være i dag. Hun var lei seg fordi hun ikke kunne gå i begravelsen, det er 12 timer å fly dit hvor han skulle begraves og det ville hun ikke rekke. De fleste vi møter her er tilflyttere til øya og bor langt fra familiene sine. Og da er det desverre noen store begivenheter man ikke får med seg. Trist.
Et av favoritt stedene mine her er en restaurant hvor de hovedaskelig serverer grillet kylling. Eieren sitter alltid på sin faste plass og kan informere oss om dagens salg. Sist vi var der kunne han skryte av 225 solgte grillede kyllinger i tillegg til diverse annet salg. Noe han også har fortalt tidligere når vi har vært der er hans dramatiske og for oss totalt eksotiske historie. Han forteller oss hvorfor han sitter som en krøpling på sin faste plass utenfor restauranten. Han har to dysfunksjonelle armer, fulle av klumper, venstre hånd er helt spastisk og høyere arm fungerer sånn nogenlunde - til å holde pilsboksen (alltid Corrs lite).
Han satt i bilen, skulle kjøre barnebarnet og kona til butikken da bilen hans ble pepret med 57 skudd, fire gikk gjennom han, kona og barnebarnet hadde heldigvis ikke kommet seg inn i bilen enda. Han trekker t-shirten tilbake og viser hvor kulene traff, og hvor de kom ut igjen.
Etter at han ble skutt trakk han pistolen, lente seg ut av bilen og skjøt etter bilen som skjøt han, før han tok telefonen og ringte sønnen sin, det egentlige målet for skyteepisoden, og han forteller at han er blitt beskutt. Sønnen har han på tråden til faren ikke husker mer. Han husker ikke noe, før kona kommer inn til han på intensivavdelingen på nabo øya, noen dager senere. Han ler rått når han legger til at han overlevde som soldat i Vietnam og som langdistanse sjåfør på USA fastlandet, men at pensjonist tilværelsen på st Croix, nesten tok livet av han...
Han synes Kolbjørn var smart som ventet med å finne Marianne til han var såpass voksen... hans egne 45 år ved siden av samme dame i sengen, det var lovlig lenge og kjedelig....
Og hele tiden ler og smiler han. I konstant ølrus.

Favoritt baren til Marianne har dette skilte på veggen:





Skiltet sier: Adgangforbudt: overtredere vil bli skutt, overlevne blir skutt igjen.
På denne baren går du inn på et bakrom, åpner fryseren og tar den ølen du vil ha og legger penger på bardisken når du er ferdig med å drikke. Eieren sitter i en diger lenestol og ser på TV, ved siden av fryseren, med revolveren på fanget. Feel free!
 

st Croix

Christiansted
Anette, Laila og PM som har vært med oss over Atlanteren skal forlate oss her på St Croix, etter seks begivenhetsrike uker sammen. Det blir veldig trist. Live blir sammen med oss noen dager ekstra.
Høy cigarføring på Miriams
Vi fikk tatt med oss Live og PM på bil tur i regnskogen hvor de fikk se St Croix`s nasjonatre, Kapok.




Vi tok dem med til rainbow beach
Hvor forøvrig vannkvaliteten er så dårlig (inneholdt enterococcer), så vi unnlot bading og ble i baren ;). Noen stede på øya har de renseanlegg før de slipper dritten ut i vannet, men ikke alle steder...


Snakker om Regnbuen... Det er regntid her nå, det vil si at det kommer noen regnskylle i løpet av dagen, de er korte, men desto mer intense.
Siste gangen, på en stund, vi synger `så länge skutan kan gå....` sammen.
 
Pm, Anette og Laila fikk privatfly med Trond som kaptein, fra st Croix til San Juan. En av dem klagde litt på den trangeplassen i et privatfly: Laila: Kongen var fornøyd med dette flyet da han var her...



Også drar de.... (...tåre...)




Så var det oss tre igjen, og vi vet å kose oss vi også


 




 Her snakker vi frittgående haner til middag...


 Vi tok med oss Baron på tur 

  Og dro på stranden