Valdivia - Chiloe - Puerto Montt

Det ga en herlig frihetsfølelse å endelig kunne dra fra Valdivia! Vi vendte baugen vekk fra brygga kl to på ettermiddagen. Vi vinket farvel til arbeiderne på Alwoplast som vinket oss av gårde i sine blå overraller og med de rosa hanskene sine! Et herlig syn. Været var lett overskyet og ut kanalen blåste det 25 knop midt i mot oss. Heldigvis lovet værmeldingen mer fordelaktig vind uttaskjærs. På vei ut kanalen ringte vi hjem. Vi vet ikke hvor lenge det er til vi kan ringe hjem igjen.

Rett før vi seilte ut av munningen mellom Rio Valdivia og havet heiste vi storseilet, med ett rev og hele genoaen ute.

Vi koste oss med Tortillas med Gucamole og lasagna.

Vi skiftet på nattevaktene.

Første delen av turen var det lite vind, men en solfylt ettermiddag. Vi gikk i 5-6 knop før vinden døde helt ut fra sørvest - Når vinden kom tilbake kom den nordfra fra 15 – 25 knop. 4 – 5  meter bølger kom fra vest mens vi holdt kurs sørover. Dette ga oss en rullende seilas. Da vi nærmet oss øya Chiloe, målet vårt, regnet det skikkelig. Vi seilte mellom fastland-Chile og øya Dona Sebastiana. Det grunnet vannet her ga oss en litt mer turbulent seilas enn ønskelig.  Eter Dona Sebastiana vendte vi østover inn i canal Chacao, og sjøen ble roligere. Vi kastet ankeret sør på fastlandet for å vente på riktig tidevann. Strømmen gjennom den smaleste strekningen på Canal Chacao kan bli opp til 10 knop, det er 2 knop kjappere enn vi går for motor. Vi lå ca to timer for anker mens vi ventet på riktig tidevann. Det ga oss akuratt tid til å finne ut at ankervinsjen vår ikke fungerte. Vi klarte å slippe ut 100 meter kjetting – som så måtte trekkes inn for hånd i 20 knop vind og 5 knop strøm.  Ikke lett og ikke morro.

Selve turen gjennom det smalet passet i Canal Chacao gikk smertefritt.

Solen går ned litt etter kl 21 her. Og litt før det ble mørkt kastet vi ankeret i Bahia Hueihue. Der lå vi tre netter.

Den første natten våknet Marianne flere ganger den første timen for å sjekke posisjonen vår på kartplotteren, for om vi lå rolig på ankerplassen. Men plutselig hadde vi dragget 800 meter på kort tid. Kolbjørn lurte på hvordan det kunne ha seg, det blåser jo ikke… det blåste 30 knop. Ok, vi har dragget ca 0,25 nautisk mil… hvorpå Kolbjørn svarer: det er ikke så langt. Ok, du sover fortsatt, på tide å våkne! Vi gikk ut i drittværet og kastet ut et ekstra anker. Det som nok hadde skjedd og var grunnen til at vi driftet var at vi var slitne da vi kom fram og var gjærrige på hvor mye kjetting vi la ut, med tanke på at vi måtte trekke den opp igjen for hånd. Tidevannsforskjellen her er 5-6 meter. Så kan du selv gjøre matten… senere på natten hadde det blåst opp til 40 knop, og vi rikket oss ikke av flekken. Og neste gang det ble høyvann lå vi fortsatt på samme flekken.

 De to første dagene vi lå i Bahia Hueihue regnet det skikkelig, det føltes som om vi var pakket inn i skyer. Over kaffen spurte vi oss selv hvorfor vi har valgt et så komplisert liv. Kunne vi ikke bare ha vært hjemme, gått på jobb, trent på elixia, kjørt bil dit vi vil og tatt oss en og annen ferietur dit vi vil. Utover kaffepauser fikk Kolbjørn byttet ledninger til ankervinsjen i håp om at det var årsaken til feilen. Det var det ikke, men jobben går under kategorien forebyggende arbeid. Marianne bakte brød og kanelsnurrer. Vi tok en tur på land, uten at det var et veldig spennende sted. På kveldene var vi sammen med vennene våre Shelly og Barry fra Canada som seiler en 49 fot katamarn med foil-master. Vi seilte sammen med dem fra Valdivia og planen var å seile sammen med dem en stund. Men torsdag kveld bestemte vi to oss for å sette seil og dra til Puerto Montt for å få fikset ankervinsjen.

Vi seilte hele kvelden under fullmåne og skyfrihimmel. Ved 00-tiden var vi mye nærmere Puerto Montt enn vi hadde planlagt. Planleggingen gikk litt fort, og ruta viste seg å være 10 nautiskemil kortere enn vi hadde regnet med i tillegg seilte vi på medstrøm hele veien, det førte til at vi holdt 8-9 knop, i stedet for 7 som vi hadde regnet med. Kl 02 kastet vi anker ved isla Huelmo. Vi sto opp igjen kl 06.30 og seilte ut i en herlig soloppgang med skyfri himmel. Det var helt fantastisk!

Kl 10 lå vi fortøyd til brygga ved Club Nautico i Puerto Montt. Umiddelbart etter ankomst startet vi jakten på noen som kunne hjelpe oss med ankervinsjen. På vei inn til byen passerte vi Polarwind, som lå på land. Vi ble kjent med Polarwind i Puerto Williams. De er en tysk-Chilensk familie på fire, Jutta, Osvaldo, Theo ( 10 år) og Flora (7 år). De forlot Puerto Williams omtrent samtidig med oss i mai, og det var de vi rådførte oss med (per satellitt telefon) da vi fikk tau i propellen i Magellanstredet og vurderte, og etter hvert bestemte oss for, å gå uttaskjærs utenfor Patagonia.  Nå hadde de vært to måneder her i Puerto Montt og Osvaldo visste om en som nok kunne hjelpe oss med ankervinsjen. Denne mannen var av typen: hvis han ikke kan fikse den, er det ingen i Puerto Montt som kan det.

Vi har levert fra oss ankervinsjen og han mener han kan fikse den.

Utover det har vi nytt sol og varme og le fra hardtoppen vår. Og vi har hatt mye morro med Polarwind. I dag var vi sammen på det lokale markedet. Vi kjøpte røkelaks som kostet 45 kr for ½ kg. Honning betalte vi 55 kr per kilo for. En bunt med koriander kostet 10 kroner. Og igjen lurer vi på hvordan vi to skal få spist opp all maten vi har kjøpt  - men merkelig nok forsvinner alt, og vi kaster ikke mat.  Marianne har danset ballet sammen med Flora og Kolbjørn har hjuplet Osvaldo og Jutta med den nye autopiloten deres.

Her om dagen fikk vi spørsmål hjemmefra om vi hadde vært på noen ekspedisjoner i det siste. I føler litt at vi lever litt på ekspedisjon hele tiden. I dag morges for eksempel når Marianne børstet håret i cockpit var det en sjøløve som lekte ikke langt fra båten, og en svart halset svane kom svømmende forbi. Man trenger ikke å dra langt fra båten for å være på ekspedisjon.

Valdivia

Der nede på Alwoplast ligger Impuls

Completo! Chilensk pølse i brød, med ketchup avocado og majones.

jummy!!

Morgenstund har gull i munn. Vi er store tilhengere av 

kaffe på sengen om morgenen.

Vi gikk tomme for gass en lørdagkveld og var veldig glade

for at vi hadde dette kokeaperatet fra 1976 om bord - 

just in case

Høytlesing

Vi inspiserer hardtoppen in the making

Førsteutkastet til hardtoppen kommer om bord, og taes av 

igjen. Det gjenstår finish og maling. Divinicellplater trukket 

glassfiber. 

En koker harvegrøt til frokost og den andre mekker slanger til den nye lensepumpen.

Kolbjørn klarte å helle 20 liter diesel på den ene vanntanken. 

Vi skylte gjennom med ca 1 liter Zalo i flere omganger og

så to liter Vodka. Og brukte en periode ikke vannet fra tankene 

til invortes bruk.

Planlegger videre etapper

Marianne møtte denne karen på en løpetur, og han ble med

på hele turen.

Vi vet å kose oss

Vodka på vanntanken

Vodka i vanntanken

Vi møter så mye bra og kule folk! Her er fem av dem. Dette er folk som ikke 

lar seg stoppe. 

Løpetur i Parque Saval

Vi trenger å toppe opp dieseltankene våre. har lastet alle 

kannene inn på bussen på vei til bensnstasjonen.

Inspiserer hardtoppen som her er grunnet og fått et strøk maling.

Utsikt fra løpeturen

Frokost er viktig

 Jane og Jean Pierre, seilere gjennom 30 år. Nå er de på vei til Antartica for 

tredje gang. De er 75 år! 

Garry, Canada, med den morsomme latteren og Rene, Sveits, som   seilte solo fra 

New Zealand til Chile via point Nemo, det punktet i verden som er lengst fra land.

Cruisersparty! Alle har pyntet seg...

Jane og Jean Pierre

løpetur i skogen

Hardtoppen er på, og skal ikke av igjen!

Løpetur i skogen

Hyggelig lag på El Growler

Hardtoppen blir på, men mangler vinduer

Pascal, fra Frankrike. Vi møtte han første gang i caleta Marteal, første ankringen etter at vi hadde rundet Kapp Horn 

Vi kjøpte oss en sekskant

Når du ike har en skrue løs og trenger hjelp til å få den løs

Det skal legges bunnstoff

Mye bra folk på ett sted

Når du går bersjerk i en Chilensk vinbutikk... Nå ser vi ikke

vannlinja...

Vi har tilbragt MYE tid sammen med Shelly og Barry fra Canada. Ledd SÅ mye.

Nå er vinduene på plass! Acryll vinduer.

Kolbjørn har virkelig utviklet sin tålmodighet! Her skal han kjøpe to kaffe. Det tok 

30 minutter og to køer, mye tulling og latter.

Kolbjørn konstruerte en stainlesssteal ramme til et bord som 

vi kan slå sammen. Bordplata fikk vi av Alwoplast.

Litt fiksing på toppen av Impuls

ENDELIG!!! Vinduene er festet! Og Impuls ser 30 år yngre ut! Super fin! 

Tusen takk til Claudio, Cæsear, Pedro og Hugo som har jobbet med den!

Long time no see! Og slik hadde vi ikke tenkt at det skulle bli. Vi har vært på Impuls i to måneder etter at vi hadde noen skikkelig fine månder hjemme i Norge i sommer. Det er to måneder siden vi rundet hjørnet ved Alwoplast og tenkte at kanskje vår nye hardtop, sprayhood i glassfiber, er på plass. I to måneder har vi nesten ukentlig håpet at vi om en uke vil være klare for å seile videre. Men her er det for mye regn, for mye sol og mange andre gode grunner til ikke å jobbe med glass fiber, silikon og maling. Og for dere som trodde at «manjana» på spansk betyr i morgen, så kan vi bekrefte at det ikke stemmer. Det betyr «en gang i fremtiden». Men vi har jobbet med tålmodigheten og fått gjort mange andre større og mindre jobber på Impuls, mens vi har ventet på at arbeiderne her skulle bli ferdige med hardtoppen.

Vi har ligget ved Alwoplast, de bygger båter, og tilbyr hjelp til seilere når de har tid. Men det viktigste for oss er at de tillater arbeiderne sine å jobbe på seilbåter som trenger hjelp i fritiden. Disse arbeiderne gjør en utmerket jobb. Vi har fått gjort mye i tillegg til hardtoppen. Vi har fått laget et nytt bord, som kan slås sammen, i cockpiten. Hvis vi har et elektrisk spørsmål kan vi bare gå opp i andre etasjen å snakke med elektrikerne. Claudio har laget mange fine detaljer i stainless steal, Cæsar har laget skallet til hardtoppen. Pedro har gjort finishen på hardtoppen og malt den. Men med en fin nymalt hardtopp så vi at den blå stripen på siden av Impuls kunne trenge en utbedring, så vi fikk Pedro til å male den også. Det gjorde skikkelig forskjell. Den gamle stripen var sliten og hadde skader helt ned i gelcoaten. Og ikke bare er disse gutta dyktige, de er også veldig kreative. Så vi har kommet med ønsker og ideer, og i samråd med gutta kommer vi frem til løsninger  - løsninger som vi har vært veldig fornøyde med. Hardtoppen vår har for ekspempel et utrekkbart tak. Hvordan dette skulle festes å og trekkes ut fant vi en veldig fin løsning på samme med Claudio. 

I tillegg til dyktige arbeidere har Alwoplast et vindu i veggen. Og gjennom det vinduet, Panolen, kunne vi bestille det vi ønsket av utstyr til båtfiksing. Alt fra sysaker til maleutstyr og elektriske kabler. Det er ikke noe de ikke har kunnet skaffe oss. 

For å skryte litt av oss selv, så har vi laget et lite utdrag av jobbene vi har utført på Impuls mens vi har ligget på Alwoplast:

Fått laget en ny oppsamlingsboks for overskudd diesel fra Dickenson, peisen vår, slik at dieselen ikke renner ut på gulvet.

En seilmaker har reparert slitasje-skader på solbeskyttelsen på genoaen, og vi har heist genoaen.

Vi fikk tau i propellen i Magellan stredet, det førte til at girkassa løsnet fra motoren og en aluminiumsplate mellom motor og girkassa ble ødelagt. Kolbjørn har montert dette sammen igjen, med en ny aluminiumsplate vi hadde med fra Norge.

Vi har fått montert varmeveklser på motoren, slik får vi blåst varme inn i båten når vi går for motor.

Bygget skap rundt diesltanken i frampiggen.

Skrevet en artikkel til seilmagasinet om bruk av værmelding da vi seilte offshore i sørstillehavet. Den skal publisres i løpet av 2019.

Vi har hatt Impuls opp på land og lagt nytt bunnstoff.

Polert skrogsidene og cockpiten.

Sydd vindbeskyttelse til å feste på den nye hardtoppen

Sydd trekk til den ekstra påhengsmotoren. Påhengsmotoren fikk vi solgt før vi dro fra Valdivia, og den ble solgt med trekk.

Sydd trekk til pipa. Et trekk vi kan sette på når vi seiler, for å være sikker på at det ikke kommer noen dråper vann inn og vi kan oppbevare den øverste delene av pipa i trekket i perioder når vi ikke bruker pipa.

Sydd trekk til alle vinsjene.

Kjølelementet i kjøeskapet hadde løsnet og er nå festet igjen.

Montert et nytt 100 w socellepanel på taket på den nye hardtoppen. Nå har vi 500 w solcellepanel pluss vindmølle på 300w

Montert to nye MPPT regulatorer.

Montert ny 3000W inverter.

Vannpumpen vår røk mens Marianne sto i dusjen med såpe fra topp til tå. Nå har vi montert en ny, som har gitt oss en hel del hodebry, men som nå fungerer som den skal.

Vi har fikset toppen av masta, så nå har vi lys i toppen, en ny vindex (den gamle forsvant i en storm utenfor Chiles kyst) og vindmåleren vår er regulert slik at vi nå kan observere vinden, blåsende fra riktig retning, på instrumentene.

Vi har kjøpt oss en sekskant. Vi har fått en liten intro av en meget erfaren sveitsisk seiler, Rene, og håper å kunne leke oss med den underveis.

Det livet vi lever er veldig lite preget av rutiner. Men når vi nå har vært to måneder i Valdivia har vi fått på plass noen rutiner:

Vi har bakt brød hver uke (5 dl kokt og avkjølt vann. 300 gram rugmel eller intergral mel. Resten av melet er hvetemel, så mye du trenger for å oppnå ønsket konsisten. Sirup, salt og 1-2 spiseskjeer tørrgjær). Vi har hatt en kosedag i byen med restaurant besøk, hver uke. Og Marianne har jogget og funnet favoritt ruter, gjort yin yoga. Bruker en app som heter hvila deg i form - uten at det var teksten som lokket meg så er det yogaøvelser som kan gjennomføres på en båt, som hele tiden er i bevegelse. Det er hovedsakelig sittende eller liggende øvelser. Også gjør hun pushups. 

Vi har også brukt mye tid på Duolingo. Det er en vanedannende språklærings-app. Vi lærer oss spansk. Det går sakte med sikkert fremover.

Dette ble et kjapt lite innlegg, vi er på vei videre! Kolbjørn er i byen for å fikse seiltillatelse sammen med Barry på Stargate som vi skal seile sammen med sørover, og Marianne har lasagne i ovnen og gjør de siste forberedelsene før avreise. Vi er klare til å heise seil! Endelig!