Etter 2 uker seiling har vi kommet til Dominica. Øya er annerledes, topologien på øya gjør det vanskelig å bygge veier og lage plantajser, så det meste av øyas indre er bevart som det var opprinnelig - regnskog. Her skal vi bli en uke. Planene om turer er store, men været må være med på laget. Den dagen vi skal på skikkelig tur og står opp allerede kl 05:00 blåser det så mye at vi kan ikke la båten være alene. I tillegg har båten driftet i løpet av natten, ca 30 meter. Ankeret må opp og legges på nytt. Dagen går med til svømming og lesing. Rundt lunsj har Kolbjørn og jeg lyst til å dra ut på en seiltur i den flotte vinden. Marianne vil ikke helt men blir overtalt. Kvinnelig intuisjon? - kanskje vi skulle har hørt på dette. Seilasen ble kort og endte med et ødelagt forseil. Vinden rev det i stykker. For langturseilere er dette en katastrofe. Båten blir lammet og i området er det ikke bare å stikke til neste butikk og reparere eller finne erstatning. Den neste butikken kan ligge mange mil unna og båten må komme dit. Den situasjonen var trist og oppleve men har samtidig vist at disse to vil klare seg på havet, uansett hva de møter i framtiden. Etter den første skrekken ble det rolig fokusert på løsninger. Ideer ble utprøvd, forkastet, nye ideer utprøvd. En veldig krevende situasjon, men motet sank ikke og stemningen var bra. Dette har gjort et veldig inntrykk på meg. Dagen ble avsluttet med en kveldstur til en liten foss oppe på fjellet. Vi tok en lokal buss langs hovedveien og måtte gå derfra ca 5 km opp til fossen. Denne planen vekket sterk motstand hos lokale taxisjåfører. De syntes at å gå så langt oppover i denne varmen var umulig. Turkulturen er litt annerledes i andre land enn i Norge. Kveldsturen var veldig flott og var uten problemer. Og vi overlevde denne harde påkjenningen. Neste dag var været mer rolig og vi prøvde oss igjen på langturen. Opp kl 05:00, litt hardt for langturseilerene, men begge klarte dette. Til land og med lokalbuss til hovedstaden Roussau. Herfra og videre med lokalbuss. Den riktige bussen hadde allerede kjørt, men en annen kjørte oss et stykke på veien. Med haiking gikk det videre og vi kom oss frem til punktet der stien startet, ca kl 08.30. Høyden over havet var ca 500 meter, vi skulle opp mot nesten 1000 meter og ned til ca 700 meter og så samme veien tilbake. En flott men ikke alt for krevende tur. I utgangspunktet beskrevet som seks timers tur i bøkene, Vi trodde ikke helt på det, fordi turen bare var 6 km lang èn vei, men vi tenkte at bøkene sikkert var skrevet for amerikanske turister. Stien er utrolig vakkert bygget gjennom regnskogen. Og med bygd menes det bygd. Det er ikke hogd ut en trassè, nei det er bygget trapper og lagd klubber langs hele stien. En veistandar som bare finnes i byparker i Norge. Lyder og farger omkring oss i skogen kan bare beskrives som fantastiske. Dette er virkelig et eventyr i regnskogen. Selvsagt regner også, men vannet rekker ikke å rege på oss pga den tette vegetasjonen over oss. Snart forstår vi også hvorfor det regnes 6 timer for turen. Det går bratt opp og ned hele veien, hver elv ligger i en dyp dal, med dette menes 100 meter ned og 100 meter opp igjen. Det ble mange høydemetre etterhvert. Var turen i regnskogen allerede veldig bra så ble det enda bedre da vi kom over fjellet og skal ned i Valley of desolation. Her er det slutt på skogen, her damper og lukter det fra jordas indre, jordskorpa er tynn enkelte plasser og vi må passe for ikke å tråkke feil. Konsekvensene kunne bli uhyggelige. Pga flom i fjor er stien delvis forsvunnet eller ødelagt i dette området. I det fjerne kan vi se dampen fra turens høydepukt allerede. The Boiling Lake, den nest største i verden. Men før vi kommer oss dit må vi opp og ned igjen flere ganger. Endelig etter tre timer står vi på kanten av innsjøen. Synet er ubeskrivelig, 80 meter i diameter, kokende som en gigantisk gryte. Bare av og til ser man vannoverflaten, for det meste gjemmer dampen utsikten - et enestående syn. Vi står og ser lenge ned i infernioet. Men så melder sulten seg og vi feirer en så langt vellykket tur med gullerotkake. På veien tilbake venter flere høydepunkter. Den første er en badeplass under en varm foss. Så deilig. Jeg hadde ikke trodd at det kunne være en fornøyesle å bade i så varmt vann i denne tropiske varmen, men det er det faktisk. Utrolig avslappende for muskulaturen etter mange høydemetre opp og ned. Neste høydepunkt er lunsj med kokte egg og Kavli kaviar. Eggene ble selvfølgelig kokt i en sprudlende, kokende gjørmekilde. Det krever litt eksperimentering, men til slutt får vi det til og eggene ligger i gjørmekilden og koker. Bare to av tre overlever boblingen, eggenes utseende litt spesiel - men smaken med kaviar på brødet er uslåelig. Tilbake går det over fjellet igjen og litt stive og trøtte kommer vi tilbake til starten. Turen ble avsluttet med en svømmetur i et trangt juv. 2-5 meter bred, 5 meter dypt. 100 meter lang. Juvet ender ved en foss som dundrer ned, veldig forfriskende og veldig spesielt.
Tre uker var jeg med ombord. Tida raste bare forbi. Desverre er det tid for meg å reise hjem igjen - trist. Jeg har opplevd mye, seiling på dagen og på natten, med fantastiske hyggelig mennesker, sett på en fantastisk vakker natur til lands og til sjøs, har vært med på fest og festival og ikke minst i lag med to fantastisk flotte mennesker. Takk til dere. Marianne og Kolbjørn dere har gitt meg en type opplevelse som jeg ikke har vært med på før. Takk til dere for at jeg fikk lov til å være med. Jeg trivdes i lag med dere, og jeg håper det gjalt også omvendt. Landkrabben var nok ikke helt enkel og håndtere hele tiden. Takk for deres tålmogidhet. Jeg ønsker dere først og fremst en trygg tur videre, kanskje vi sees igjen ombord i en annen del av verden. Nordområdene er jo veldig spennende, og med ski og seil er jeg mer på hjemmebane også. Takk for alt. Hilsen Sven.
Portsmouth. Utenfor Porthsmouth ligger vi for anker
|
Boatboy Charlie |
|
Porthsmouth harbour |
|
Insjekk til Dominica på en hellighdag - foregikk hjemme hos en toll-ansatt |
|
Kjøp av frukt og grønnsaker |
|
Gratulerer med dagen!!! Sven har bursdagn 17 mai, så vi hadde to feiringer i dag!! |
|
lokale fiskere |
|
Lokalbuss |
|
Revnet seil - tragisk |
|
Skal pakke seil inne i båten... |
|
Fish and chips |
Jazzfestival
Roussau, hovedstaden på Dominica
|
Mangoslang |
|
Kolbjørn blir frisert. |
Oppover Salt river med Robåt og Spirited lady
|
SY Spirited Lady |
|
Hytta til heksa Tia Dalma i Pirat of the Caribien. |
Syndicate fall
|
Haiker |
|
Haiket med Jasmine som er britisk og driver et hestesenter på Dominica - og har de lengste dreadsene |
Boiling Lake
|
Den sorte elv |