SY Impuls: Guadeloupe 2

Vi seilte fra Monserat kl 7.30. Det var lite vind hele formidagen, men på ettermiddagen fikk vi heldigvis vind i seilene og bra fart på Impuls. Det er en sikkerhetssone på 2 nautiske mil rundt den sørlige delen av Montserat pga vulkanen og asken som den spyr ut. Asken kan være skadelig for aluminiums masten vår, men da vi var på vulkan-observatoriet informerte de oss om at det ikke er så mye aske i luften for tiden, så det skulle ikke være noe problem å seile langs øya, bare vi holdt oss utenfor 2 nm-sikkerhets-sonen. Vi seilte tett inn på sydspissen av Montserat og så vulkanen på nært hold og vi så rennene med aske ned langs fjellsiden og tettstedene som var dekket av aske og hvor det nå bare er hustakene som er synlige.
I det vi seilte inn til Desheies i Guadeloupe ble det vill jubel ombord da vi oppdaget Birgit og Rene vinkende på dekket på Blue Spirit! De har vi ikke sett siden Lanzarote. Det var et lykkelig gjensyn. Vi ankret opp og freste over til Blue Spirit for å høre deres røver-historier fra seilasen deres siden vi skiltes på Lanzarote. Ombord i Blue Spirit var også Britiske Cindy og franske Pascal som seiler i karibien med sine to barn på 8 og 10 år i 1/2 år. Vi ble enige om å møte Blue Spirit morgenen etter for en tur fra sten til sten i Rivier Deiheies.
Når vi var tilbake på Impuls kom Spirited Lady over og vi fortsatte den hyggelige kvelden.

Rivier Deiheies
Blue Spirit, Spirited Lady og Impuls på tur. Kolbjørn og jeg gikk denne turen sist vi var her (da vi var her for å være med i ragattaen fra Deiheies til English harbour på Antigua), men nå var det enda mer spennende for nå var det mye mer vann i elven. Glattere steiner og når vi kom til enden av ruta var fossen inne i grotten mye kraftigere enn sist, så nå klatret vi inn til den og fikk oss en forfriskende ferskvannsdusj. JUBEL!
Etter turen spiste vi de lekreste kaker på bakeriet her i byen, som ligger rett vis a vis dinghy-brygga! Digg!

La route de la traverse
Vi leide bil sammen med Birgit og Renee og kjørte La route de la Traverse. Guadeloupe har fassong som en sommerfugl, hvor den ene "vingen" heter Basse-Terre og den andre "vingen" heter Grande-Terre. La route de la Traverse går på tvers av Basse-Terre, gjennom Gouadeloupes nasjonalpark som består av fjell og regnskog. Første stoppet tok vi ved Mamellene (brystene) som er to fjelltopper. Vi gikk stien opp til den ene av brystene, Mamelle de petit-Bourg (716 moh). Det var en skikkelig gjørmete tur. Kolbjørn og jeg var godt forberedt for dette og gikk i slippers (som alltid) og det eneste riktige ble å gå barbent. Det regner 12-13 meter i året i dette området, så at vi fikk regn og tåke på toppen var ikke overraskende.
vi kjørte videre til Huset i Skogen, som har informasjon om nasjonalparken, men kun på fransk, og ingen av oss snakker fransk, så vi tok i stedet en liten spasertur på 10 minutter til fossen cascade aux ecrevisses, det gjorde alle andre også...
For å få en litt mer autentisk fossefall-opplevelse kjørte vi til tettstedet Vernou, spiste lunsj, kebab på skikkelig fransk vis: kebabkjøtt i ferske Ciabatta brød og deilig Belgisk øl til, Affligem. Så var vi klare for ny tur og kjørte til fossen Sault de la Lèzarde. Birigit fra Blue Spirit er ikke så begeistret for å gå tur, hun er redd for å falle og har høydeskrekk, så hun tok "en Birgit", hun gikk 20 meter på ruta, men ombestemte seg, og ville vente på oss. Hun tok en "Birgit" da vi gikk langs Rivier Deiheies og mamellene også, og nå ville kolbjørn og Renee ha henne med - hun hadde ikke noe valg. Kolbjørn klarte å ovrtale henne og han leide og støttet henne fysisk og mentalt, underholdt henne, skrøt av henne mens hun gråt og svettet og sa at hun hatet dette, men gikk videre. Vel nede var hun, og ikke minst vi, fornøyd med innsatsen hennes. Fossen var fantastisk, vi badet og klatret bak den og ble igjen overfallt av et skikkelg regnvær. Stemningen var topp da vi gikk fra fossen, Kolbjørn geleidet Birgit og hun lo og hadde humør!
Før vi avluttet dagen med sundowner hos Pascal, Cindy og barna bunkret vi og Blue Spirit mat på to store supermarkeder, det ble ikke rent lite mat...
Siste dagen på Guadeloupe gikk til å fikse praktiske ting, vaske båten inne, kolbjørn prøvde å fikse stereoanlegget, ingen av høytalerene ute i cockpit funker, og det setter musikk-elskeren Kolbjørn i ubeskrivelig lite pris på. Vi blogget og ringte hjem per watsup og facetime. Per Magnus, lille broren til Marianne som var med å seile over Atlanteren fortalte at han jobber med en film om turen over Atlanteren. Vi kan nesten ikke vente på publiseringen! Gleder oss PM!
Siste dagen i Deiheies ble en fikse-alt-mulig-dag avsluttet med grilling hos Birgit Rene. Herfra skal vi sydover og de nordover. Også holder vi kontakten til våre veier krysses igjen.