SY Impuls: Montserat

Strekningen fra Barbuda, som er en del av Antigua, til Montserat hadde vi tenkt på å foreta som en nattseilas. Dette er spseielt magisk. Og vi ønsket at Sven skulle få med seg dette. Men vinden var god, og havet rolig så vi seilte inn til Montserat allerede kl 01 på natten. Stjerneklart
og lyn og torden i horisonten. Sven sto bak ved akterstaget hele turen og klarte seg utmerket, uten sjøsyke. Vi ankret opp i Little bay og stupte i seng.
Under frokosten neste dag kom det en energisk britisk dame, Susie, kaptein på sin Spirited Lady, med to crew, Mutti og Alberto, over til oss. Susi har seilt rundt i karibien i 14 år. Og hun delte gjerne sine erfaringer med oss! De inviterte oss med på vandretur i Central hills samme dag og til Soufriere, den aktive vulkanen på øya, dagen etter.
Vi sjekket inn, toll, immigrasjon og havnekontroet, alle funksjonærene like søte og hjelpsomme. Vi sjekket ut med det sammen, med lovlig opphold på øya i 72 timer.
Vi tilbringte ettermiddagen i The Central hills nasjonal park og regnskog sammen med Spirited Lady og den utrolig engasjerte guiden Scriber, som "had his eyes open for everythin" og spotted de mest utroligste ting og minste kryp. Han viste oss gummitrær, mangotrær, Soursoptrær, silkebommultrær (Marianne plukket med seg nydelig silke bommul), sniler, giftige maur, maurtuer, giftige veps, vepsebol (typisk under store blader), Oriole (nasjonalfuglen, både hunnen, hannen og reder), vill-kaffe trær, og masse mer!
Montserat har en aktiv vulkan, Soufriere. Det man ser fra den er røyk som stiger opp fra toppen og aske som renner ned langs sidene.
Andre dagen på Monserat, etter morgenkaffe, frokost og morgenbad var vi klare for å møte Spirited Lady igjen og utforske den Vulkaniserte delen av øya, det vil si den sørlige enden.
Soufriere hills vulkanen hadde utbrudd i 1995, 1997, 2006, 2008 og 2010. Deler av øya, hovedsakelig den søndre delen er totalt ødelagt av aksen og store områder er fortsatt avsperret for allmenheten og store deler av de ødelagte områdene er nå igjen grønne og det nye jordsmonnet, asken, er veldig fruktbar. Vi besøkte Vulkan-observatoriet hvor vi så en film om vulkanutbruddene og hvilken fatale konsekvens det hadde for øya. Fra observatoret kunne vi se områder hvor det tidligere var byer, men som nå er destruert av vulkanen, og er nesten totalt dekket av aske. Vi kjørte gjennom øde områder, forlatt pga vulkanens utbrudd. Og vi vandret rundt i et forlatt hotell som er delvis dekket av aske.
Kvelden tilbragte vi ombord i Spirited Lady og fikk masse tips om øyene sørover. Etter sundowner ombord på Spirited Lady, kjørte Shurwin, som hadde kjørt oss rundt i dag, oss til en basketball kamp. Det vil si han kjørte forbi og vi ba han stoppe fordi det var så mange folk der. Det er 5000 innbyggere på øya, og de har hele 7 basketballteam, og de spiller kamper hver fredag og lørdag, som samlet et stort antall tilskuere. I tillegg har øya flere cricket team. Etter kampen dro vi til club Mystique. Vi danset oss gjennom den tidlige natten. Kjøpte kyllingvinger til nattmat. Vel tilbake i havnen uttrykte Shurwin at han kunne tenkt seg å tatt oss til en bedre club, Susie spurte hva han mente med det? Vi var jo veldig fornøye. Han svarte: alle så jo bare på dere. Og det skal sies at vi hadde reagert på at det var litt merkelig at alle de lokale danset på rekke med ansiktene vendt mot baren, vi hadde bare ikke sjønt at det var oss, som de eneste hvite der, de så på...
Vi avtalte å møte Shurwin allerede kl 09 neste morgen. Vi hadde allerede planlagt å gå tur over Rendezvous hill til silver hill, der hadde han aldri vært, så vi inviterte han med.
Etter en litt kort natt var det morgenkaffe, frokost og morgenbad, også var vi klare for ny tur. Vi gikk i et utrolig fint området, Rendezvous hill/Silver hill. Litt bratt i begynnelsen men vel oppe på fjellet var det åpent og utsikten var fantastisk. Underveis fylte vi sekken med mango (umodne - men planen er at de skal modne ombord), Soursop og teblader og drakk kokosmelk rett fra kokos som Kolbjørn og Alberto klatret opp i palmer og hentet til oss.
Kolbjørn og Sven har jaktet Goatwater, som er en lokal spesialtitet, men det har vært umulig å oppdrive - "no goats yesterday" har vært forklaringen. Vi får håpe vi kan få det på en av de neste øyene vi kommer til.