SY Impuls: januar 2022

mandag 24. januar 2022

Panamakanalen

For å komme oss fra Stillehavet, hvor vi befant oss, til det karibiske hav og Atlanteren må vi gjennom Panama kanalen.

Panama kanalen er ca 40 nautiske mil lang. Den deler sentral Amerika i to, ved å gå gjennom det smaleste stedet av sentral Amerika. Når man går fra Stilehavet til Atlanterhavet er det tre sluser som tar deg opp de totalt 26 meteren over havet til Gutanlake. Turen på den kunstig oppdemmede Gutansjøen er omtrent 12 nautiske mil lang. Før tre nye sluser tar deg ned til det karibiske hav.

Vi gikk gjennom den i 2017. Den gang brukte vi ikke agent, slik de fleste gjør med det meste som skal gjøres i Panama som innebærer papirarbeid, og bestemte oss for å gjøre det samme denne gangen. Vi fikk tilbud fra agenter og de skulle ha mellom 3000 og 4000 kroner for å ordne papirene våre i tillegg til at de garanterer for 50000 kr hvis det skulle dukke opp problemer i kanalen som gjorde at kanal-myndighetene vil trekke deg for utgiftene. Men hva kan gå galt? Vi har aldri hatt noen problemer med motoren. Vi får ikke lov til å seile gjennom kanalen. Og en Pilot skal sørge for at vi ikke går på grund. Og alt man klarer å gjøre selv er jo morro!

Informasjonen fra og kommunikasjonen med panama kanalen-autoritetene var prima. De svarte bårde på e-mail og telefon. De svarte kjapt og svarte på alle spørsmål vi hadde.

Det gikk smooth. Helt til det kom til betalingen. Informasjonen var at vi kunne betale med bankoverføring og en kvittering på overføringen ville være nok til å ta oss gjennom kanalen. Vi sendte dem kvittering på at pengene var ute av konto og vi var klare til å gå igjennom kanalen neste dag, og i følge dem var det ikke noe problem. Vi ringte på ettermiddagen for å få tiden vi skulle igjennom kanalen, men da sa de at vi ikke kunne gå igjennom før de hadde pengene i sine systemer. I og med at dette er en internasjonal overføring kan det ta alt fra 3 dager til to uker. Vi ventet 2 dager, uten at pengene kom inn i deres systemer. November er Panamas Frigjøringsmåned så den er full av helligdager og selvfølgelig var det en helligdag og helg som gjorde at hvis vi ventet en (virke)dag til, ville det tilsvare at vi i realiteten måtte vente 5 dager før vi kunne komme gjennom kanalen. Det var vi ikke hypp på. Vi endte med å ta ut pengene av banken og betale cash. Da kom vi igjennom dagen etter.

Å gå gjennom kanalen kostet oss 17000 kroner i tillegg til at vi måtte betale et depositum på 10000kr. Så det er jo klart det svir å ta dette ut av banken to ganger. Men vi satset på at Panama kanalen ville tilbakebetale det ene beløpet i sin helhet som avtalt og at de ikke ville trekke noe fra depositumet - for hva kan gå galt?

Våre nederlandske venner ville gjerne være med som linekastere, alle små båter som går igjennom kanalen må ha 4 slike i tillegg til kapteinen, de har også en venninne fra Venzuela som gjerne ville med. De mobiliserte og kom ombord samme dagen som vi betalte, og vi startet kanalgjennomfarten tildig dagen etter.

I tillegg til våre venner hadde vi en pilot ombord, en pilot ansatt av kanalen.

Ute på kanalen fikk vi problemer med å få motoren opp i riktig turtall. Vi sjekket dieselfilteret som var veldig møkkete og derfor måtte byttes. Vi avtalte med piloten at vi skulle legge oss til en bøye lenger frem i kanalen. Dieselfilteret ble byttet og motoren ble testkjørt før vi løsnet fra bøyen. Et halvt minutt etter det begynte motoren å hoste og harke før den stoppet. Og selvfølgelig er Murphies lov med oss. Samtidig med at dette skjedde kom det en byge over oss som ga oss mye vind og vi driftet mot land. Piloten var av den nervøse typen og kalte opp losbåt. Heldigvis for oss er det grunt før vi kom helt inn til land med gjørmebund som gjorde at båten ble liggende rolig mens vi luftet motoren for å få den i gang igjen. 10 minutter senere skle vi elegant av gjørmebanken og fortøyde til en bøye for å testkjøre. Mens vi lå der kom losbåten som vi da heldigvis kunne sende videre. Piloten roet seg ned og vi kunne fortsette ferden gjennom kanalen.

Redningsbåten kostet oss 1800 kr, til tross for at vi i klagen til kanalmyndighetene på boten argumterte med at "Good seamanship from the captain and his crew solved the problem in less then 25 minuts and we did not need help from the rescue boat".

Ryktene hadde fortalt oss at man som regel går igjennom kanalen på en dag når man går fra Stillehavet til Atlanterhavet. Vi var klare til avgang kl 05.30 og var sikkre på at vi skulle igjennom på en dag. Overraskelsen var stor da vi måtte fortøye til en bøye kl 16, tre timer før det blir mørkt og 5 nautiske mil fra enden av kanalen. Vi måtte ligge ved bøyen i 24 timer og vente på en stor båt vi kunne gå igjennom siste delen av kanalen sammen med. Vi fikk ikke gå i land, vi fikk ikke bade og vi fikk ikke ta en dinghy tur eller kanotur. Så vi var fem voksne personer stucked ombord på Impuls i 24 timer i øs pøs regnvær. Det ble veldig hyggelig! Vi spilte quixx og skravlet.

Dagen etter kom vi oss igjennom kanalen etter over 24 timer fortøyd til en bøye. Lykken var stor da vi fortøyde til brygga på Shelter Bay marina. Der har de rene baderom, restaurant, bar og svømmebasseng og er plassert ved siden av en regnskog med brølende aper - mer enn nok til å underhode oss de dagene det tok å fikse det siste før vi skulle seile til St Croix og sjekke ut av Panama.

Lykken er: vi er nå på vei igjen!

Kontanter, amerikanske dollar, for å
betale Panama Kanalen

En av slusene i Panama-kanalen

Puente Centenario, en bro som krysser Panama-
Kanalen og dermed forbinder nord- og sør-Amerika

Vi følte oss ganske små sammelikned med de andre båtene i kanalen.

Ankerdram i Shelterbay marina

Los båten som frakter han som skal sikkerhetssjekke
Impuls før vi får gå gjennom Panama-kanalen

Han som førte sikkerhetssjekk av Impuls før vi fikk
gå gjennom Panama-Kanalen

Våre herlige Nederlandske venner

En ape i regnskogen ved ShelterBay marina

fredag 21. januar 2022

Vista Mar Marina, Panama

Vista Mar Marina

Jeg husker en tuktuk-tur langs kysten i Thailand i 1998. I lykkerus over å legge verden under mine føtter sammen med Målfrid, en skikkelig god venninne. Over høytaleren spilte sjåføren Hotel California av The Eagels. Og jeg har egentlig aldri dvelt over hva teksten handler om, før nå, når folk snakket om at Vista Mar Marina er som Hotel California. Jeg måtte google teksten og når vi hadde gjort det bestemte vi oss for å reise. Om så båten var klar eller ikke. Dette er ikke et blivende sted for oss:

Last thing I remember, I was

Running to the door

I had to find the passage back

To the place I was before

"Relax" said the night man,

"We are programmed to receive"

You can check-out any time you like

But you can never leave.

Båten var altså ikke så ship shape som vi ønsket, men vi fant ut at her skulle vi ikke bli lenger.

Vi ankom Panama med fly fra Oslo via Amsterdam en av de siste dagene i oktober. Regnet sto i fossefall ned fra himmelen da vi ankom Panama. Vi hadde helt glemt hvilke mengder med regn det fosser ned når det er regntid. Vi hadde også glemt hvor varmt det er her i tropene. Nesten lammende varmt.

Anyway. Vi kom tilbake til Impuls som har ligget to år på land i Vista Mar Marina. Nå var vi veldig spente på hvilken stand hun befant seg i, etter to år på land, utsatt for sol, vind, regn og støv. En hel del ting hadde vi mentalt forberedt oss på, for at overraskelsen ikke skulle bli for stor. Egentlig var det bare to overraskelser som overrasket oss. Den ene var at vinduene i den nye hardtoppen som vi fikk bygget i 2018 i Valdivia i Chile, er krakkelert og gir et blury syn på verden og enda mer blury i motlys. Den andre overraskelsen var at ankerkjettingen vår lå som en rusten jernklump i ankerrommet. Den måtte slåes fra hverandre med slegge.

En tysker på en Neel 45 trimaran skulle selge en stainless steel kjetting. Hans kjetting lyste mot oss fra dekket hans der den lå og skinte i den enormt skarpe solen - en slik kjetting har vi ønsket oss lenge, men har av økonomiske grunner sett oss nødt til å ta til takke med en galvanisert som nå lå brun og ekkel foran i baugen vår. Vi kjøpte tyskerens. Og et nederlansk par fikk 40 meter (fortsatt fin) av vår galvaniserte som de skulle bruke på et ekstra anker.

Men så er det oppgavene som ikke går under kategorien overraskelser men vedlikehold. Mengden av det har toppet seg litt for oss. Dette skyldes mengden oppgaver, varmen det skal jobbes under, og at vi ønsker å komme gjennom Panamakanalen så fort som mulig for å krysse det karibiske hav over til Trond på St Croix før Julevinden setter inn. Vi kommer uansett til å ha motvind og motstrøm, men julvindene er vind av de mer krasse slagene, og kan bli "umulige" å forsere.

Uansett; oppgavene sto i kø når vi ankom Vista Mar, de ble gjennomført og presenteres enkelt her:

Pusse og pollere skroget over vannlingen

Pusse med sandpapir under vannlinjen

Bytte foringer i pakkboksen

Bytte foring på akslingen, og da må proppelen av og på igjen.

Legge primer og bunnstoff under vannlinjen

Sveise roret. Denne oppgaven fikk Olli, en handyman av en gårdbruker fra Sørafrika.

Rense vinsjene

Bytte kjetting

Få watermakeren til å fungere og da må vi bruke aggragatet som trenger oljeskift før vi kan starte den. Olje må vi ut å kjøpe.

Startert motoren? YES den startet uten problemer.

Giret har irret seg fast, må jobbes med, smøres og snakkes pent til.

All maten vi hadde i skapene må gåes igjennom og vi må kvitte oss med det som har gått ut på dato

Salongen og alle skap må vaskes. Heldigvis så har alle skapene stått åpne og har fått luft

Cockpit må vaskes og poleres

kjøleskapet sluttet å virke, så vi må få tak i en som kan fikse det. Vi hadde en mekaniker ombord, men han fikk ikke til å reparere kjleskapet, så i

mellomtiden bruker vi fryseren (den rommer bare 30 liter) som kjøleskap.

Beskyttelsestrekket til dinghyen må repareres.

Klær som har vært pakket ned i to år må vaskes

Klær som har tatt skade av å være nedpakket i to år på kastet. Irrede glidelåser og gulnede klær

Vi kom tilabke med 90 kg bagasje, for å få plass til dette og oss selv må vi ta en kaste/gi bort runde og kvitte oss med det vi ikke trenger

Få Olli til å sveise ovnristen. Da vi dro for to år siden lot vi en aluminiumskjele stå på ovnen som er av rustfritt stål - det gjorde at stålet rustet i

uforholdsmessig fart og knakk.

Vaske dinghyen og forsterke tynnslitte områder på dinghyen.

Vaske fenderene

Vaske alle tau for grønske og møkk

Tømme kajakkene for vann

Teste påhengsmotoren og det resulterte i at den må fikses. Den går ikke på tomgang og en slik troublesouting tar tid.

Vi har en god venn på marinaen, Cesar. Det var han som holdt et ekstra øye med Impuls mens vi var i Norge i to år. Han hadde en venn som gjerne ville hjelpe oss med å pusse skroget over vannlinjen og pollere det, han ville gjerne også pusse under vannlinjen og legge primer og bunnstoff. Denne vennen viste seg å være en kødd. Første bommert han gjorde var at han ville legge epoxiprimer under vannlinjen uten å pusse helt ned til glassfiberen. Så skulle han legge International bunnstoff. Han kom drassende med umerkede spann med bunstoff og når vi ønsket bevis for at det faktisk var International han hadde på spannene så backet han ut av avtalen om å selge oss bunnstoff og å hjelpe oss med å legge bunnstoff. Vi hadde forskuddsbetalt for at han skulle kjøpe primer og bunnstoff for oss - og det var dager med diskusjoner for å få kødden til å betale tilbake pengene. Vi lovet oss selv og aldri forskuddsbetale igjen, også gikk vi rett inn i butikken i marinaen og forskuddsbetalte for primer og bunnstoff. Man glemmer fort de kjipe opplevelsene og de gode opplevelsene sitter heldigvis dypere i sinnet.

Oppå all frustrasjonen vi opplevde når vi måtte diskutere med kødden som prøvde å lure oss, kan dere legge den intense varmen og stressfaktoren at vi ville få jobben gjort så fort som mulig slik at Impuls kunne sjøsettes og seile videre og ungå alt for mye motvind når vi skal over til karibien.

Heldigvis omgås vi her seilere som forstår oss og all frustrasjonen vår, og gleder seg med oss når vi opplever oppturer.

Et nederlandsk par har vi vært på fine turer sammen med, mellom slagene med Impuls. Vi har vært på fjelltur og på picknikk. Hver onsdag er det BBQ/potloc - i marinaen der alle tar med seg en rett de deler. Også er det klart at en hver slitsom dag kan reddes med en øl i solnedgangen på stranden.

Morgenen etter at vi kom frem til Vista Mar skulle våre nederlanske venner få sjøsatt båten sin, etter at den hadde ligget et halvt år på land. Da skjedde det som ikke skal skje. Festet mellom trucken og hengeren med båten løsnet og båten skle ned en bratt skrent og ned i vannet. Totalt vannskadet inni. Marinaen betaler dem forsikringspenger og de er nå igang med å fiks båt.