SY Impuls: Panamakanalen

For å komme oss fra Stillehavet, hvor vi befant oss, til det karibiske hav og Atlanteren må vi gjennom Panama kanalen.

Panama kanalen er ca 40 nautiske mil lang. Den deler sentral Amerika i to, ved å gå gjennom det smaleste stedet av sentral Amerika. Når man går fra Stilehavet til Atlanterhavet er det tre sluser som tar deg opp de totalt 26 meteren over havet til Gutanlake. Turen på den kunstig oppdemmede Gutansjøen er omtrent 12 nautiske mil lang. Før tre nye sluser tar deg ned til det karibiske hav.

Vi gikk gjennom den i 2017. Den gang brukte vi ikke agent, slik de fleste gjør med det meste som skal gjøres i Panama som innebærer papirarbeid, og bestemte oss for å gjøre det samme denne gangen. Vi fikk tilbud fra agenter og de skulle ha mellom 3000 og 4000 kroner for å ordne papirene våre i tillegg til at de garanterer for 50000 kr hvis det skulle dukke opp problemer i kanalen som gjorde at kanal-myndighetene vil trekke deg for utgiftene. Men hva kan gå galt? Vi har aldri hatt noen problemer med motoren. Vi får ikke lov til å seile gjennom kanalen. Og en Pilot skal sørge for at vi ikke går på grund. Og alt man klarer å gjøre selv er jo morro!

Informasjonen fra og kommunikasjonen med panama kanalen-autoritetene var prima. De svarte bårde på e-mail og telefon. De svarte kjapt og svarte på alle spørsmål vi hadde.

Det gikk smooth. Helt til det kom til betalingen. Informasjonen var at vi kunne betale med bankoverføring og en kvittering på overføringen ville være nok til å ta oss gjennom kanalen. Vi sendte dem kvittering på at pengene var ute av konto og vi var klare til å gå igjennom kanalen neste dag, og i følge dem var det ikke noe problem. Vi ringte på ettermiddagen for å få tiden vi skulle igjennom kanalen, men da sa de at vi ikke kunne gå igjennom før de hadde pengene i sine systemer. I og med at dette er en internasjonal overføring kan det ta alt fra 3 dager til to uker. Vi ventet 2 dager, uten at pengene kom inn i deres systemer. November er Panamas Frigjøringsmåned så den er full av helligdager og selvfølgelig var det en helligdag og helg som gjorde at hvis vi ventet en (virke)dag til, ville det tilsvare at vi i realiteten måtte vente 5 dager før vi kunne komme gjennom kanalen. Det var vi ikke hypp på. Vi endte med å ta ut pengene av banken og betale cash. Da kom vi igjennom dagen etter.

Å gå gjennom kanalen kostet oss 17000 kroner i tillegg til at vi måtte betale et depositum på 10000kr. Så det er jo klart det svir å ta dette ut av banken to ganger. Men vi satset på at Panama kanalen ville tilbakebetale det ene beløpet i sin helhet som avtalt og at de ikke ville trekke noe fra depositumet - for hva kan gå galt?

Våre nederlandske venner ville gjerne være med som linekastere, alle små båter som går igjennom kanalen må ha 4 slike i tillegg til kapteinen, de har også en venninne fra Venzuela som gjerne ville med. De mobiliserte og kom ombord samme dagen som vi betalte, og vi startet kanalgjennomfarten tildig dagen etter.

I tillegg til våre venner hadde vi en pilot ombord, en pilot ansatt av kanalen.

Ute på kanalen fikk vi problemer med å få motoren opp i riktig turtall. Vi sjekket dieselfilteret som var veldig møkkete og derfor måtte byttes. Vi avtalte med piloten at vi skulle legge oss til en bøye lenger frem i kanalen. Dieselfilteret ble byttet og motoren ble testkjørt før vi løsnet fra bøyen. Et halvt minutt etter det begynte motoren å hoste og harke før den stoppet. Og selvfølgelig er Murphies lov med oss. Samtidig med at dette skjedde kom det en byge over oss som ga oss mye vind og vi driftet mot land. Piloten var av den nervøse typen og kalte opp losbåt. Heldigvis for oss er det grunt før vi kom helt inn til land med gjørmebund som gjorde at båten ble liggende rolig mens vi luftet motoren for å få den i gang igjen. 10 minutter senere skle vi elegant av gjørmebanken og fortøyde til en bøye for å testkjøre. Mens vi lå der kom losbåten som vi da heldigvis kunne sende videre. Piloten roet seg ned og vi kunne fortsette ferden gjennom kanalen.

Redningsbåten kostet oss 1800 kr, til tross for at vi i klagen til kanalmyndighetene på boten argumterte med at "Good seamanship from the captain and his crew solved the problem in less then 25 minuts and we did not need help from the rescue boat".

Ryktene hadde fortalt oss at man som regel går igjennom kanalen på en dag når man går fra Stillehavet til Atlanterhavet. Vi var klare til avgang kl 05.30 og var sikkre på at vi skulle igjennom på en dag. Overraskelsen var stor da vi måtte fortøye til en bøye kl 16, tre timer før det blir mørkt og 5 nautiske mil fra enden av kanalen. Vi måtte ligge ved bøyen i 24 timer og vente på en stor båt vi kunne gå igjennom siste delen av kanalen sammen med. Vi fikk ikke gå i land, vi fikk ikke bade og vi fikk ikke ta en dinghy tur eller kanotur. Så vi var fem voksne personer stucked ombord på Impuls i 24 timer i øs pøs regnvær. Det ble veldig hyggelig! Vi spilte quixx og skravlet.

Dagen etter kom vi oss igjennom kanalen etter over 24 timer fortøyd til en bøye. Lykken var stor da vi fortøyde til brygga på Shelter Bay marina. Der har de rene baderom, restaurant, bar og svømmebasseng og er plassert ved siden av en regnskog med brølende aper - mer enn nok til å underhode oss de dagene det tok å fikse det siste før vi skulle seile til St Croix og sjekke ut av Panama.

Lykken er: vi er nå på vei igjen!