23.12.18 offshore på vei nordover

Da vi la til i marina Huigerillas
Tok de ombord dette fortøyningsrepet
Ombord. Ikke bare griset det til
Hele båten, men det stinket også.
Men vi var sjeleglad for hjelpen de gå oss! 

Sliten kaptein

Spinnakerseiling!!!

Vi møtte mine digre skip underveis.
 DetteSkipet er 334 meter langt... 

Vi har ført loggbok kl 9, på denne etappen. Frem til kl 9 seilte vi 152 nautiske mil
Fra kl 09 til kl 18 seilte vi 59 nautiske mil.

Startet dagen med nystekt cerro. Spist rett fra pannen, på skikkelig turvis.

Vi heiste spinnakeren og seilte julen i møte. Marianne kokte rødkål, bakte pepperkaker og vasket båt, mens det ljumet julemusikk ut av høytalerne og vi gikk rundt med nisseluer.

Vi fikk to cerro på kroken. Godt vi har litt plass i fryseren!

Vi seilte inn mot Valparaisio i ettermiddagsolen som lyste opp åsene og alle de fargerike husene i åssidene. Det var utrolig vakkert.

Ved 18 tiden kom vi rundt odden som beskyttet yachtklubben, Hugierillas, hvor vi hadde planlagt å ligge fortøyd i over jul.
Fra øya Chiloe og nordover er Chiles kyst en lang rett linje, uten særlig beskyttelse mot Stillehavets digre dønninger og bølger. Det fikk vi kjenne på denne ettermiddagen. Når vi fortøyde Impuls til brygga, sugde dønningene og tidevannet oss inn og ut, med et skremmende drag på kryssholtene.  Vi var ikke komfortable!! Men med skikkelig hjelp fra de som jobbet i marinaen, og helt tydelig hadde rutine på å fortøye båter selv under så sterke strømmer, klarte vi å fortøye Impuls. Btw før marina gutta gikk for å fortøye neste båt, ville de gjerne fortelle oss prisen for å ligge fortøyd i marinaen, 200 usd/natt. Vi kunne nesten ikke komme oss fort nok ut av marinaen, men først fikk vi lov til å fylle vann.

Vi drakk gluhwine og spiste pepperkaker i fattigmannskvarteret, på anker utenfor marinaen.