10.12.18 Caleta Esteban til Estero Odger

10 timer seilas totalt
1 time for motor
58 nautiske mil

Marianne sov dårlig i natt, det bråkte en del i ankerkjettingen og vi beveget oss avhengig av om det var vinden (20 knop i kastene) eller strømmen (som dro i motsatt retning av vinden) som tok tak i Impuls.  Lå våken til ved fem tiden, da snuddet tidevannet og det hele roet seg.

Klokken 07 var Kolbjørn så snill å ta opp ankeret og heve seil mens Marianne sov

noen timer ekstra.

Marianne kalte opp armadaen via VHF'en, det gjør vi to ganger om dagen, for å oppgi posisjonen vår. Det er sjelden vi får svar. Men det er noe vi må gjøre.

Hele dage seilte vi i medvind, det blåste ca 18 knop og det rullet behagelig fra side til side.

Bakte brød.

Ca kl 14 kom vi inn i et område uten vind. Da Kolbjørn startet motoren gikk den varm. Han fylte på mer kjølevann på motoren, vann som bare rant igjennom. En lekkasje var bekreftet, men hvor? Marianne oppdaget en sliten slange sist gang hun krøp ned i en av lukene i cockpiten. Heldigvis kom Kolbjørn på det nå. Og det viste seg at det var der lekkasjen var. Vi tømte luken og Kolbjørn fikset skaden. Vi lette fram ny frostvæske fra under sengen i frampiggen og fylte på motoren. Og vips var skaden fikset.
Mens vi holdt på med dette kom vinden tilbake og blåste i 18 knop.

Vi feiret reparasjonen med nybakt brød med ost. 

Vi kastet anker kl 17. En ankerpils i cockpit og loggføring av dagens fakta.
Vi leste oss opp på morgendagens etappe. Vi skal inn i Laguna San Rafael. Første utfordring møter vi etter ca 13 nautiske mil,  Paso Quesahuen, et 300 meter bredt pass hvor strømmen kan være opp til 7 knop og bør passeres på slack water, på overgangen mellom høy- og lavvann.
Den neste hindringen er Rio Tempanos, elven som vil ta oss inn til selve Laguna Rafael. Denne elven vil vi gå igjennom etter lavvann, når strømmen er med oss og all isen fra isbreen San Rafael blir presset vekk fra Rio Tempanos og ikke vil komme i veien for oss, evt blokkere veien for oss.

Vi spiste pizza og drakk vin på Starship og avtalte avreise tidspunkt for morgendagen og hvilke klokkeslett vi bør være på de ulike kritiske punktene og hvilken fart vi må holde for å være på de ulike stedene til riktig tid.

Tilbake på Impuls skulle Kolbjørn bare kjapt sjekke fortøyningen vår ved land. Når han skulle snu gikk dinghyen rundt med Kokbjørn under. Han kom seg opp på på kjølen av dinghyen og fikk padlet over til Impuls. Marianne kalte opp Starship som kom over for å hjelpe. Vi fikk snudd dinghyen. Starship tauet dinghyen og Kolbjørn over til dem. Der fikk Kolbjørn skylt motoren med rikelige mengder skikkelig varmt vann for å få vekk saltet, sprøytet startgass i forgasseren og WD40 på hele motoren, externt. Og han FIKK START PÅ DEN!!!