24.12.18 Valparaisio

Høydepunktet her i Valparaisio var at vi skulle møte Mariannes veldig gode venninne Romina og hennes familie. Vi gledet oss til å ta familien med ut å seile. Vi inviterte dem med på dagen på julaften. Det var nydelig vær! Overskyet, men varmt og perfekt rookie-vind, så Stillehavet var rolig utover store dønninger. Men dønningene var nok til at spybøtta måtte frem. Romina og Eline var hvite som nissens skjegg. Kaffe og pepperkaker kom opp igjen og de kunne ikke komme seg fort nok av båten i neste havn. Roger derimot, fra Innlandet, oppførte seg som en skogsmatros, sto ved roret og fikk farge som en julegris. Også hadde vi med oss Emilie som spurte til knuter og tok alle oppgavene hun fikk ombord med det største alvor.
Vi seilte til Quintero, neste havn nordover langs Chile kysten. Her ble planen at vi ligger for anker i yacht klubben til over jul.
Vi prøvde å servere la familia Romina julegrøt, men det var det siste to av dem ville ha, så nå vet vi hva vi skal spise de neste dagene...
Vi ble hentet av en ansatt i yachtklubben,  som  kjørte oss inn til land. Vi rapporterte vår ankomst hos armadaen. Også var vi klare for julekvelden.

Vi var invitert til Rominas foreldre, som dette året er flyttet tilbake til Chile. Vi hadde a blast av en kveld.
Rominas foreldre, som Romina, var de mest hjertelige mennesker.  Vi ble introdusert til flere familiemedlemmer og Marianne fikk praktisert sine spansk kunnskaper og vi fikk aldeles super julemat. Sjømat cocktail til forrett og kalkun til hovedrett og is og sjokolade til dessert.
Alt foregår litt sent i Chile, også julekvelden. Så det var middag kl 22 og gaver til barna når julen ringes inn kl 00.00. To tålmodige jenter. Også ble vi voksne sittende oppe nesten til solen sto opp.

Kråkebolle. Skikkelig gode!!!