22.1.18 offshore på vei nordover

Vi seilte 173 nautiske mil idag
7, 21 knop i snitt fart.

Det var en mye finere dag i dag. Vi startet dagen med å se en film i sengen. Det var overskyet, så vi følte ikke noe stress med å gå ut og sette oss i cockpiten. Etter filmen var det på tide å få litt mer seilduk mot vinden. Det blåste 16-20 knop, fortsatt fra sør. Vi heiste storseilet helt opp og slapp ut litt mer genoa med spribommen på.

Det var definitivt varmere idag. Vi tok ikke på oss seildressen. Luen er heller ikke på. Bikini here we come!!!

Vi ble oppringt på satelitt telefonen av armadaen. De lurte på posisjonen vår og når ETA Valparaisio er. Vi svarte høflig, oppga de ønskede data, og er veldig glad vi ikke bor i et land hvor myndighetene ringer oss opp for å høre nøyaktig hvor vi befinner oss.

Vi så en sjøløve, den var hele 25 nautiske mil utenfor kysten.

Vi leste høyt fra boken om Robinson Crusio.

Noe av det som er bra med å være på tur, er at mat alltid smaker godt på tur. I dag for eksempel spiste vi pasta med egg. Vi kokte pasta sløyfer, som er dekorativt i seg selv, vispet 3 egg med pepper og provance krydder (takk Toini og Roffe!) som vi rørte inn i pastaen.  Og vips! Vi var super fornøyde med dagens servering! Det smakte skikkelig godt. Hadde vi prøvd oss på dette hjemme hadde det vel ikke helt kvalifisert til et super godt måltid.

Ved fire-tiden dabbet vinden av til ti knop. Vi heiste 120m2-spinnakeren! God-vær-seilet! Et gammelt og brukt seil som så nesten nytt ut. Vi kjøpte det for 3000 kroner på finn.no. Det var veldig godt investerte penger!

Vi seilte med spinnaker til det begynte å blåse 20 knop igjen.

Rett før det ble mørkt klarte vi å trekke en Sierra ut av vannet. fordi vi nettopp har spist quesedias sparer vi den til frokost i morgen.