1.12.18 Castro

Vi hadde en jobb å gjøre i dag. Vi startet dagen med kaffe og frokost så klart og deretter var Kolbjørn på toppen av masta, han klatret som en ape og Marinne dro han opp. Han fikk hentet toppfestet til rulle-genoaen. Vi heiste opp genoaen igjen.

Sammen med Starship tok vi dinghyen inn til Castro. Castro ligger innerst i 20 km lang fjord. Impuls, i marina Quinshed, lå på bøye ytters i fjorden. Castro er Den største byen på Chiloe. Chiloe er den nest største øya i sør Amerika.
På veien inn til Castro kjørte vi forbi oppdrettsanlegg for laks og der var det store flokker med sjøløver som sloss om å ligge øverst i solen.
Vi så pingviner og steaming ducks,  ender som ikke kan fly en pisker seg bortover vannet med vingene. Vi har målt hastigheten deres opp til 7 knop!

I Castro fortøyde vi dinghyene på et område som ville bli strand når det ble lavvann.
Byen har gamle trehus på stylter, palafitos, ut mot vannet. Stylter som ser skikkelig spinkle ut.

Det første som møtte oss på land var suvenirmarkedet - ut veldig stort antall boder som selger omtrent identiske suvenirer. Vi fikk kjøpt noen suvenirer, blant annet en pose med Castro poteter. Det er poteter i ulike farger, brune, lilla og svarte.
Vi spiste lunsj på en veldig sjarmerende restaurant, Mercadito. Marianne ville spise den tradisjonelle Chiloe retten Curanto, så vi delte en sånn. Det var ingen høydare. Det er sjømat, små kjøttbiter og potet som er kokt over laaaang tid.

Vi trasket opp de bratte bakkene fra vannet og inn til sentrum. Fant en cafe hvor vi spiste bladkake og drakk kaffe.

Da vi var klare for å dra tilbake til båtene måtte vi bære dinghyene fra øverst på stranda ned til vannet.

Det var lørdag og vi satt ute i cockpiten til det be mørkt og for kaldt til å sitte ute, og da var det tid for å legge seg.