Impuls

Impuls

fredag 15. mars 2019

Pitcairn

Et kort og intens kjærlighetsforhold er over. Det varte i tre dager. Vi har vært på Pitcairn.
Når vi hadde krysset dønningene i havna med dinghyen og kom inn i den lille havna bak moloen kom det kjørende tre ATV'er og to biler.  Ut av hvert kjøretøy kom det en representant for myndigheten, den eneste vi ikke rakk å hilse på var legen, han snudde uten å ha kjørt ut på havna - med det kliniske blikk så han raskt at han hadde med noen sunne og friske seilere å gjøre. Men de andre, politiet, immigrasjon, karantene og turistinformasjonen, ga oss  en varm velkomst og et kjede av Jobes tårer (hvite frø) rundt halsen. Vi ble kjørt opp bakkene til landsbyen, Adamstown, for å sjekke inn og gjøre alt papirarbeidet. Det kostet oss 50us$ per person å besøke øya.
Det bor  for tiden 38 mennesker på Pitcairn. Tre av dem er under 12 år og går på skolen her. Alle de 38 menneskene har tildelte oppgaver som de har ansvaret for, for å administrere øya - offentlige oppgaver som de tjener 10$ timen for.
Vi tok med oss franske Isabel og Sylivan, fra kompisbåten vår Oxygen, og gikk en tur på øya. Øya består av bratte bakker, så det ble en velfortjent treningstur etter 9 dager på sjøen. Vi passerte et hus med nydelig utsikt over Bounty bay og Impuls. Der vinket Brenda oss inn. Vi hadde møtt henne da vi sjekket inn fordi hun representerer immigrasjonsmyndigheten på øya. Hun serverte oss vannmelon og fortalte oss om livet på øya og bounty-historien. Hun solgte treskjæringer som hun, sønnen hennes og barnebarnet har laget. Når vi hadde kjøpt noen suvernirer, fortsatte vi oppover på øya. Vi kom til det øverste huset, et digert asurblått hus med digre vinduer ut mot havet og omkranset av estetisk pent plantede palmer. Der viste det seg at Andrew bodde, en av Brendas sønner. Han tilbød oss noe kaldt å drikke, mens han fortalte oss om telefonselskapet som hadde vunnet anbudet om å bygge ut mobilnettet på øya, men som ikke ante hvor kupert øya var, og som nå hadde utstyrt øyboerne med ubrukelige mobiler. Før vi sa takk for oss spurte vi hvilken oppgave andrew har på øya. Han driver jernevarehandelen (åpen tirsdag, torsdag og søndag) og "og jeg har et lite pizzeria for take away pizza " - wow så dette var Andy's Pizza som vi hadde tenkt å teste ut i løpet av visitten vår på øya. Han viste oss inn på kjøkkenet, utstyrt med diger pizzaovn og bakemaskiner, og vi bestilte Pizza til dagen etter, med servering hjemme hos Andrew.
På vei ned til havna gikk vi innom ship landing place, hvor det var nydelig utsikt mot Impuls i Bounty bay.
Før vi dro tilbake til Impuls stakk vi innom Olive, hun driver øyas eneste bar. Det trengs ikke skilt for å vise hvor baren er, du bare spør etter huset til Olive. Olive møtte vi da vi skulle sjekke ut dagligvarehandelen på øya, hun drifter nemlig øyas eneste dagligvare forretning også (åpen tirsdag, torsdag og søndag). Den var vel utstyr, med varer fra New Zealand og priser som på NZ. 
Vi stupte i seng og sovnet før klokken 21. Det var en intens dag.
Dag 2 Pitcairn
Etter frokost hadde vi avtale om å møte Oxygen for å gå tur opp til Christians cave,  en hule hvor  Christian Fletcher, hovedmannen bak mytteriet på Bounty, gjemte våpen. Det var en bratt tur og våre franske venner gjorde seg dårlig som fjellgeiter, men de kom seg til toppen, og akte seg nedover igjen. Vi krysset gjennom Adamstown, og gikk til St Johns Pool! Wow for et sted, et magisk sted.
Vi forspiste oss på pizza hos Andrew.
På vei over til Impuls på kvelden fikk vi med oss en kasse med frukt som Olive hadde samlet for oss. For to personer var det nesten overveldende hvor mye frukt og grønt vi fikk med oss for den nette sum av us$ 25. To kål, to ananas, to bæreposer med pasjonsfrukt, to gresskar, fem tomater, 2 avokado, 1/2 bærepose med vårløk, basilikum, 4 vannmeloner, 1/2 bærepose med lime, en hel stang med bananer og en kokosnøtt. Wow!
Dag 3
Vi var invitert til Olive og Steve for å bruke internettet deres slik at vi kunne laste inn bilder fra Påskeøya i bloggen og spise middag sammen med dem. Middagen måtte fiskes først, så Kolbjørn ble med Olive og Steve og fiske på et rev på nordsiden av øya.  De kom tilbake med masse små fisk som ble fillitert og servert som fish and chips. Internettte var for dårlig så det ble ikke publisert noen bilder fra Påskeøya. Men Kolbjørn kom tilbake med et nytt bilde, et bilde av miss T. Miss T er en diger skilpadde som ble født på øya på 50-tallet. En av foreldrene hennes ble fraktet til Pitcairn fra Galapagos på et skip. I skute-tida ble skilpadder brukt som mat ombord, fordi de kan klare seg i fem til seks uker uten mat og dermed har skuta ferskt kjøtt i lenger tid ombord.
Pitcairn er en britisk øy, de har britisk pass, men styres fra New Zealand. De snakker engelsk og et språk de mener ble skapt på øya da Bounty mytteristene og de polynesiske kvinnene (koner) og mennene (slaver) de hadde med seg måtte gjøre seg forstått for hverandre. Endel engelske ord, og resten uforståelig for oss.  
Lørdag er helligdag på Pitcairn. Det er da de religiøse (og noen kanskje av sosiale grunner) går i kirken. For et kor! Der var det ingen som holdt igjen av blyghet, alle ga alt.
Pitcairn får varer levert med et skip som ankommer øya hver 3. måned. Denne måneden hadde skipet gått på grunn og var forsinket en hel måned. Med dette skipet kommer også øyas nye prest. Når han var en hel måned forsinket tok befolkningen gudstjenesten i egne hender. Det var litt forvirring om hvem som egentlig hadde ansvaret denne uken, men det løste de kjapt.





Øyas taxi

Dagligvarebutikken på Pitcairn.  Den
Hadde et imponerende utvalg! Og bra priser.

Brenda 

Pizzabakeren Andrew

Bounty bay


Bakken opp til Christian cave

Tunnelen ved Christian cave

Tunnellen rett før Christian cave


At Johns tidevannspool

Siste etappe ned til
st Johns tidevannspool

At Johns tidevannet Pool. 

Utsikt mot Adamstown

Nest siste etappe ned til
 st Johns Pool

Pizza hos Andrew 

Når det er så få biler på øya at du ikke
Trenger nummer på nummerplaten.
Ankeret fra skipet Bounty 

Brenda serverte oss vannmelon 

Det nede mellom trærne ligger Impuls 



Olive's kjøkken

Øyas bar, stua til Olive


Øyas bar. Olive, Isabel, Kolbjørn
 og Marianne

Havna og fruktutlevering. 


Tarzaaaaaan

St Johns pool

St Johns pool



Sylivan fra Oxygen, Olive og Marianne
På terrassen til Andrew.

Pizza hos Andrew 

Kolbjørn, Symbian og Andrew

Velkommen til Pitcairn





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn