SY Impuls: Påskeøya

(Bilder kommer når vi har raskere internett)
Kjært barn mange navn. Påskeøya, rapa nui, isla pascua, easter island - kjær barn mange navn! Og kjært må det være for mange, for her er et enormt stort antall turister. Det sies det kommer 80.000 turister hit i året. Til sammenligning er det 5000-8000 fastboende. Dette tallet, 5000-8000 er det offisielle tallet på fastboende på øya, et overraskende unøyaktig tall.

Etter to dager med store dønninger, hvor vi lå ankret og skulte inn mot land og og den stengte havna i Hanga Roa på Påskeøya, var det endelig tid for å dra inn til land.
Vi leide motorsykkel i to dager og freste rundt på denne lille øya som ikke er mer enn ca 20 kilometer i øst vest retning og 7 kilometer i nord-sør retning.
Øya er dominert av grønne koller og inaktive vulkaner. Alle kuene og hestene som beiter fritt på alle de grønne engene må være lykkelige. Det er ikke et tre igjen på øya etter at de brukte trestammer til å flytte de digre moaiene fra produksjonsstedet til der de skulle stå, på 1500 tallet. De har begynt å plante trær igjen, men alt for sent for den opprinnelige floraen og faunaen som gikk til grunne sammen med skogen.

Vi så et stort antall stenfigurer, moaier, som symboliserer store forfedre fra øya og bringer beskyttelse til stedet de står på. Tilsammen er det ca 400 moaier spredt rundt på øya. Hver og en av dem med sin egen særegenhet, enten den er stående, liggende, gjenreist, høyest, lavest, tyngst, første som ble reist eller enda ikke ferdigstilt.
De to moaiene som gjorde mest inntrykk på oss var den 20 tonn store moaien som Thor Heyerdahl fikk reist i 1955, som den første moaien til å bli gjenreist.
Den andre som gjorde et spesielt stort inntrykk på oss var de 15 moaiene som sto samlet i en rekke på 200 meter.

Vi fikk med oss den årlige 10 dagers festivalen Tapati. En hyllest til Påskeøyas kultur, tradisjoner og historie. Det var underholdning og konkurranser. Vi fikk med oss haka Pei. En ekstremsport for folk som vil ake ned en bakke, med opptil 45 graders helning, i en fart på 60-80 kilometer i timen, på to banantrestammer bundet sammen. Det gikk vilt for seg. Deltaker nummer to kom susende ut av løypa, i en enorm fart, rett mot tilskuermengden. Alle løp unna, unntatt en kvinne som ble truffet av bananstammene, kastet opp i luften og falt ubevegelig til jorden. Vi har sener hørt at hun slapp med et brukket krageben, det høres bare nesten for utrolig ut til å være sant. Deltakeren på bananstammene må ha kjent skrekken når han suste mot folkemengden i sikkert 80 km timen, uten noen mulighet for å stoppe.

Vi fikk også med oss padle konkurranse på banastamme-kajakker. Og vi har hørt masse musikk fra festivalens scene, musikk som rakk helt ut til oss på anker, om kvelden.

Vi har foretrukket å være tilbake på Impuls innen det blir mørkt. Surf som slår inn mot havna i Ranga Roa kan være voldsom, og man må planlegge inn og ut kjøring i havna i forhold til surfen. Vi følte det kreves ekspertise for å gjøre det når det er mørkt og man ikke ser dønningene.
Surfen rundt havna gjør området til et yndet sted for surfere.
Marianne tok et surfekurs - og klarte å stå på brettet!!! Følelsen av å kjenne på flyten når hun ble dyttet med bølgen, var som når man seiler i lav fart og gennakeren fyller seg med vind og plutselig suser Impuls avgårde, forskjellen er at på sjefen gjentar og gjentar man gleden, men med gennakeren opplever vi det som regel bare en gang, i det vi setter opp gennakeren.

En av de siste dagene før vi kom til øya hadde det vært opptøyer. Klan mot klan. De som vil ha flere biler og resorts på øya, mot de som ikke vil ha det. Det hele kulminerte i et drap og så et revansj-drap. Det som var igjen av opptøyene da vi kom til øya var sorte protest- flagg og i hvertfall et stengt resort og et nedbrent rådhus. To lasteskip som lå ankret utenfor Hanga Roa da vi kom, var blitt møtt med steinkasting da de skulle losse varene sine, i utgangspunktet fordi det ene skipet blandt annet var lastet med biler, og noen på øya ikke vil ha flere biler på øya. Det andre skipet kom med varer til øya. Begge skipene lå ulosset i hvertfall én uke før de ble losset.

To glade fulltids-turister

Protestflaggene

Innsjekk hos armadaen på Påskeøya

I fengselet fant vi de fineste
Suvernirene. Vi kjøpte en
Moai utskåret i tre.

De svarte ikke på VHF'en engang....

Vårt første møte med
Påskeøya

Vulkankratetetet

De 15 moaiene - vår favoritt

Anakena stranden.

For å vise dimensjonen

Moai'en som Thor Heyerdahl fikk reist

Sykkelen vi leide

Moair

En som koser seg

Haka Pei mannskap

Mannskap på vei opp med utstyr til
Startlinja i haka pei

To glade tilskuere

To deltakere i haka pei

Kolbjørn og Mark (stuntmannen fra
Canada)

En stolt deltaker i haka Pei konkuransen

En deltaker på bananbrettet

Vaktene under haka Pei. Brølet fra disse
Gutta når de ville at konkurransen
Skulle fortsette etter at deltaker nr to kjørte
Ut av løypa, var voldsomme krefter.