Fatuhiva, Marquesas, Franske Polynesia

Vi ankret opp i Omoa dalen på Fatu Hiva etter 8 dager under seil fra Gambier.
Omoadalen er der Liv og Thor Heyerdahl bodde i ett år i 1932, da de trodde de skulle til Paradis, men i stedet ble herjet av sykdom og fuktigheten.
Vi var på Fatu Hiva for to år siden. Den gang hadde vi problemer å finne plass mellom alle båtene som lå for anker i hoved-ankringen på Fatu Hiva, Hanavave. Nå lå det bare fire båter der. Da vi var her for to år siden kom vi samtidig med alle de andre som også hadde seilt fra Panama, og det er utrolig mange fler enn oss som, denne gangen, velgte å seile fra sør Amerika.
Den første ettermiddagen på Fatu Hiva dro vi på dinghy tur og så masse, masse delfiner som jaktet, men når vi kom synes det var mye morsommere å leke rundt baugen vår.

På søndag var vi i kirken. Hørte den massive sangen, som vi har opplevd så mange ganger her i sør Stillehavet. Alle gir alt de har, uten blygsel. Flere av de blomsterkrans-pyntede damene poserte gjerne for kameraet. En av dem, en eldre dame ville så gjerne ha et bilde sammen med barnebarna sine. Vi printet ut noen og ga til henne. Hun ble veldig takknemlig og som takk fikk vi tørkede bananer.

Vi gikk en tur på land og plukket med oss blandt annet avokado. Men det er slitsomt å gå tur når temperaturen er 35 grader midt på dagen, og turen kun er for forlystelsens skyld. Tilbake ombord badet vi med jevne mellomrom bare for å kjøle oss ned. Desverre har vi mistet vanntermometeret vårt, så vi vet ikke hvor varmt det var, men det var varmt.
Etter to netter på Fatu Hiva seilte vi under gennakeren i rolig sjø og skyfri himmel de 45 nautiske milene til Hiva Oa. Det er 35 grader ombord også, men her er det bris og vi kan sitte i skyggen hele tiden. 

Copra, tørking av kokosnøtt

En så fantastisk frodig øy

Ingen ting smaker som pisslunket
Men nylaget vann