Påskeøya til Pitcairn

Dag 1
Vi forlot Hanga Roa på Påskeøya kl 10.30. Været var overskyet og det duskregnet. Vi oppdaget at det lå et norsk cruiseskip bak oss, Viking fra Bergen. Marianne frem på dekk og veivet med det store norske flagget vårt, men kunne ikke se antydning til et vink fra cruiseskipet.
Vi  seilte ut med vinden med oss, fra øst, og det fortsatte å regne hele dagen, mer og mer.
Ved 19-20 tiden ble vi passert av Viking av Bergen. De passerte oss på 5 nautiske mil avstand, inntullet i tåke. Vi så dem på AIS  (automatic identification system).

Vi dro fra Hanga Roa sammen med oxygen, en fransk katamaran, Outrem 45, som er forlenget til 47 fot, og som kun veier 8 tonn. Med andre ord en skikkelig fartsmaskin. Ombord på Oxygen, er Isabel og Sylivan. Vi skal ha daglig posisjonsutveksling på satelittelefonen klokken 12 hver dag. Ser vi antydning til en regatta her?

Dag 2
Det har blåst 22-27 knop jevnt over fra sør, det vil si medvind, siden i går ettermiddag. I går kveld var vi ute å reve seil i 33 knop vind  mørket. Det er sånt som bare må gjøres, men Marianne synes ikke det er kult. Himmelen er svart, havet er svart og Kolbjørn må  fram på dekk for å få revet storseilet. Operasjonen gjorde båten noe roligere i vannet.

Med spridde seil har vi hatt god surf på bølgene idag. Kolbjørn er i ekstase når han registrerer båtens hastighet på 10 knop, eller mer, i surfen. Hittil har max toppfart vært 11,4 knop i surfen.

Dag 3.
Klokken 9.30 hadde vi spinnakeren oppe og vi surfet avgårde på bølgene i opp til 10 knop, igjen.

Etter et par timer med lykkelig spinnaker seiling i 15-20 knop vind, revnet hele seilet. Et tragisk syn. Vi meldte den triste nyheten over til vår kompisbåt, som seiler 30 nautiske mil sør for oss, og utrolig nok har de en spinnaker til salgs. En 100m2 spinnaker perfekt for Impuls.

Vi fikk melding fra den nederlandske båten Jori med Marilojen og Henk ombord. Vi møtte dem første gang i Puerto Williams i Chile, og senere i Valdivia (Chile) og Påskeøya. De ligger nå to dager bak oss fra Påskeøya. Vi ser dem sikkert igjen i Gambier.

Dag 4
En skikkelig kjip natt. Vi seilte på byger. Så det var opp og ned med storseilet, av og på med spribomen på genoaen og inn og ut med genoaen. Skikkelig slitsomt.
Oxygen har gått for motor, så taper vi regattaen så skyller vi på motorkjøringen. Fra å være foran, er vi nå 34 nautiske mil bak dem.

Vi fortsatte å seile på bygene i løpet av dagen.

Dag 5
Heldigvis en roligere natt i natt. Stabil seilføring etter noen timer med motor.

Noen morsomfakta om Stillehavet. Hvis du samler alle verdens kontinenter inntil hverandre får du plass til dem alle sammen i Stillehavet, og det er fortsatt plass til et Afrika til.
Sør Stillehavet, som vi befinner oss i nå, inneholder 25% av alt havvann på jorda. Det er digert!

Stillehavet dekker 1/3 av jordas overflate.

Kun 1% av Stillehavets overflate er dekket med land.

Vi seiler med gennakeren.
Siden vi dro fra Påskeøya har det vært kjølig (Men fortsatt trusevær) og noen skikkelige regnbyger hver dag. Idag er det mye varmere. Og nesten litt lummert.

Vi spiste hjemmelaget  pizza til middag, og mens vi satt der i cockpiten og koste oss hvinte det plutselig i fiskesnella. En stor fisk - som spyttet ut kroken. Irriterende!

Dag 7
De to siste dagene har vi surfet på bølgene og holdt en gjennomsnittsfart på syv knop, med opptil 11,4 knop i surfen. 

Oppdateringen fra Oxygen fortalte oss at de er på samme breddegrad som oss, og kun 6 nautiske mil foran oss. Herlig! Vi satte på radaren og fikk bekreftet posisjonen deres, også fikk vi en god snakk på VHF'en med dem. Det siste døgnet har vi tatt innpå dem med 20 nautiske mil. De kjørte fra oss da de gikk for motor, men under seil håper vi at vi snart suser forbi dem.

Det siste døgnet har vi seilt 169 nautiske mil. De to siste dagene har det blåst mellom 17 og 27 knop bakfra, med vindkast opp til 34 knop. Det har gått to egg i gulvet og et syltetøyglass er knust, utover det klarer vi urolighetene ombord veldig bra.

Dag 9
Klokken 11.45 kunne vi se Pitcairn stikke frem over horisonten. Hele morgenen og formiddagen hadde vi vært så  opptatte av å få tiden til å gå fort, så vi ikke fikk med oss når vi kunne se Pitcairn, i stedet hadde vi lest høyt fra Skogsmatrosen, vasket klær, gjort sudoku, og bakt brød. Plutselig bare var øya der, 22 nautiske mil foran oss.

Vi ankret opp ved siden av restene etter det legendariske skipet Bounty klokken 14.45. 50 minutter etter oss kom Oxygen. Helt utrolig å komme frem så tett etter ni dager på sjøen. Det ble feiret med tí'punch, rom med lime og sukker, mens vi utvekslet våre hemmelige strategiske valg. Oxygen's hoved våpen var motoren, de hadde gått for motor i 40 timer, mens vi hadde gått for motor i 9 timer. I tillegg hadde han valgt å ikke bruke storseilet på hele turen.