9.1.19 offshore Chile

Vi seilte 109 nautiske mil på 24 timer, frem til kl 14 idag, og 24  nautiske mil fra klokken 14 til 18.45.

Dette blogginnlegget er inspirert av boken Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar. For oppklaring kommer her en liten ordliste som kan være greit å lese for å forstå innlegget.
Avor - stikke/dra
Shpa - kult/gøy
Sjofe - se
Tæs- dårlig/kjipt

Det er ikke shpa ass, Marianne er bare så slækk idag. Hun bare ligger der lissom , under dynen, vil bare sove. Det er bare så tæs ass.  Vi fikk en sånn tunfisk på kroken, du vet sånn skikkelig bra fisk lissom. Som regel ville Marianne beveget seg som en marionettdukke for  å få den fisken ut av vannet liksom. Sånn skikkelig glad lissom. Når Kolbjørn ropte på henne nå, for at hun skulle dra inn fisken,  så bare avor hun opp i cockpit, bare for å vise litt engasjement lissom. Og hun dro inn den fisken da, sjofa på den, men så avor hun bare ned på seng igjen.
En gang idag da lissom, Kolbjørn bare sånn roper  oppe fra cockpit, jeg har laget sashimi, vil du ha? Den er sånn rå fisk da, som vi presset lime saft over og drysset chilli over og før vi liksom smakte på den da, så dyppet vi hver enkelt bit i kickoman soyasaus. Det er sånn japansk inspirtert mat vettu,  sånn skikkelig godt. Jeg lover deg ass det var bare så godt lissom.
Etter at vi spiste da, hun bare avor ned på sengen igjen. Egentlig synes hun bare det er skikkelig  tæs å måtte stå oppe. Men hun spiste da, det var skikkelig shpaa.
Hun har bare sånn skikkelig vondt i venstre side av hodet da lissom. Småkvalm hele tiden, hun vil bare sove også har hun fått infeksjon på øye.  Det er så kjipt lissom.
Også fikk vi en tunfisk til på kroken. Men den var sånn diger, sånn skikkelig den vil vi ikke ha ombord lissom. Men Kolbjørn klarte selvfølgelig ikke å la være å prøve, men den smart assen slapp kroken da bare, så smart fisk lissom. Men så fikk vi en tunfisk til, sånn vanlig størrelse, 3 kilo kanskje, og den bare renset Kolbjørn og la i kjøleskapet. Den skal vi spise i morgen. Hadde vært skikkelig shpa hvis vi kan invitere noen over på middag lissom.

Vi ankret opp klokken 18.45 ved øya Robinson Crusio. Øya er del av øygruppa archapelagio Juan Fernández Islands.  

I bukta der vi ankret opp lå det masse små fiskebåter, og tre seilbåter. Vi kjenner alle tre seilbåtene fra Valdivia. Det er Raul fra Chile. Rosie og Mark, fra Australia og USA, på båten Makawa. Og den britiske båten Mallymawk. De er en familie på fem som har levd på seilbåt siden pappaen var liten. De har en 30 år gammel yoghurt kultur som de fortsatt bruker. De er ihuga seilere og kan bruke dager på å komme i havn, selv om havna bare er noen hundre meter unna. På 20 år har de brukt motor 600 timer. Til sammenligning har vi, på de tre og et halvt årene vi har vært ute, brukt motoren 1200 timer. Vi er skikkelig fornøyde med hvor lite motor vi har brukt...
En annen liten anekdote om Mallymawk er at da ungene ville ha computere monterte de en sykkel med dynamo ombord. En time hard tråkking på sykkelen ga 20 minutter med strøm til Pc'en. Hvilke foreldre kan ikke tenke seg et slikt system?