I 1704 var det en opsternasi britisk sjømann som var blitt så uvenner med kapteinen sin, at han ba om å bli satt i land på en øy de passerte. Rett etter at han var satt i land angret han og ba på sine kne om å få komme tilbake ombord, men den muligheten fikk han ikke. Den opsternasige sjømannen het Alexander Seilkirk. I fire år og fire måneder overlevde han på øya han ble satt i land på, en øy uten andre mennesker, bare ensomheten. Han ble reddet av en venn som visste hvor han ble satt i land. Seilkirk bygde seg et bosted i åsen over den bukten vi ligger ankret med Impuls. Han hadde et punkt han gikk til, et punkt hvor han kunne se både mot nord og sør for øya, hvor han satt å skuet etter mulige skip som kunne redde han. I dag gikk vi tur til både bostedet og utkikspunktet hans.
Boken om Robinson Crusio, skrevet i 1719, bygger på historien til Seilkirk. Boken om Robinson Crusio er regnet for å være Englands første roman. Og forfatteren, Daniel Defoe, regnes som en av grunnleggerne av den moderne roman.
Turen opp til Mirador Seilkirk var en varm og bratt tur, men vi ble premiert med fantastisk utsikt mot øyas mange fjelltopper og havet mot både nord og sør.
Vi har møtt en fyr her, Ricardo, som filmet impuls med drone da vi seilte inn i bukten her. Vi har møtt han tilfeldig flere ganger. Da Vi møtte han idag fortalte han at han skulle ut å fiske. Kolbjørn spurte om han kunne bli med. No problem. Kolbjørn ble plukket opp fra Impuls av en typisk lokal fiskebåt. Målet med fisketuren var å finne agn til langust tegner. For å få dette måtte de først fange små krabber i fjæra, deretter måtte de fange småfisk på ca 30 centimeter. Havet var som et akvarium, det hoppet og spratt, og i løpet av 10 minutter hadde de fanget 20 fisk. For å lokke til seg fisken kastet de ut brødsmuler før de begynte å fiske. Etter at dette var gjort var det videre ut til der de skulle fange den fisken de var ute etter, blackfish. Det er en bunnfisk, som brukes som åte til langusten. En veldig god matfisk. For å fange blackfish slapp de linen helt til bunn og nøkket til i snøret akkurat på det riktige tidspunktet. Her fikk de masse forskjellige fisk, yellowtale tunfisk, morene og Jurel de Juan Fernández, Colorado, Jerguilla (Blackfish). Alle skikkelig gode matfisk.
En av grunnene til at det er overflod av fisk her, er at det ikke er lov til å fiske med nett. Når det er så mye fisk behøver ikke fiskerne å bruke lange dager på havet.
En av grunnene til at det er overflod av fisk her, er at det ikke er lov til å fiske med nett. Når det er så mye fisk behøver ikke fiskerne å bruke lange dager på havet.
Kolbjørn kom tilbake til Impuls, blid som en sol, med mengder filetert fisk. Til kvelds hadde vi sashimi av yellowtale tunfisk med lime over, til forrett og deretter stekt blackfish, kun saltet også 30 minutter i ovnen, som vi maulet. Nam nam
Til kvelds-snack spiste vi restene av langusten vi hadde til både lunsj og middag i forgårs. I kveld fin hakket vi den og blandet den med majones og tørket dill. Dette serverte vi på kjeks. Skikkelig snadder!
Vi blir bortskjemte. Gjett hva vi skal ha til lunsj og middag i morgen.
 |
| Bostedet til Seilkirk |
 |
| Minneplate for Seilkirk |
 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn