Vi kokte opp saltvann og kokte langusten i 20 minutter. Deretter maulet vi langust.
Det lå en 34 fot chilensk båt her da vi kom inn. Den tilhører vår venn Raul. Da Vi kom seilende over Stillehavet fra Franske Polynesia la vi oss longside Raul i yachtklubben i Valdivia. Han tok godt i mot oss. Serverte kaffe (den typiske chilenske varianten, Nescafé og han lånte oss en luftavfukter. Vi fikk jo rimelig mye vann ombord på den turen.) Vi var sammen med han flere ganger i Valdivia, og her er han igjen. Veldig koselig! I dag fikk vi typisk chilensk kaffe igjen, og på ettermiddagen gikk vi tur sammen opp til et fort fra 1700 tallet.
Vi ble kaldt opp av armadaen på VHF'en, de ba oss komme innom med passene våre. Vi hadde fått formell tillatelse av politiet på fastlandet og bli litt lenger i Chile, faktisk fikk vi tre måneder til.
Og armada fyren vil vise oss sin favoritt restaurant i morgen kveld. Så han var nok ikke fult så streng som han utga seg for i går.
Vi gikk inne i Juan Babtista, landsbyen på Robinsoe Crusio, og snakket om hvor fine hus de bygger her, og hvor nye veldig mange av husene ser ut. Det var da vi kom på at øya var rammet av en tsunami i 2010. En 20 meter bølge som slo 300 meter inn over land. Tsunamien stammet fra et jordskjelv på fastlandet. Myndighetene hadde glemt å varsle øya om faren for tsunamien, så eneste grunnen til at ikke mer enn 17 mennesker døde, av 400 som på det tiden bodde her, var fordi en 12 år gammel jente våknet på natten og så utover havet, reagerte på at båtene i bukta beveget seg voldsomt, hun løp og aktiverte alarmklokken i byen og reddet mange.
 |
| Nykokt langust |
 |
| Noe av det marine livet ved øya. |
 |
| Utsikt mot Juan babtista |
 |
| Flagget til archipelago Juan Fernandez, Som Robinson Cruseo er del av. |
 |
| Legg til bildetekst |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn