Biscaya

Siste kvelden i Pencenz tilbragte vi på en typisk corner bar. Den var brun, med maritime interiør detaljer. Og den hadde alt det vi hadde erfart at en pub skal inneholde. Hunder, barn, gjester som reiste seg opp og slo av en trall og gjester som pleide å drikke for mye, og hadde gjort det i kveld også. Den hadde alt. Og Wifi. Herfra fikk vi snakket med Christian som jobber med shipping og har tilgang til all værinfo for hele verden. Vi diskuterte værmeldingen for vår Biscaya overfart med han. Tusen takk Christian!!!

Dagen etter fylte vi tankene med diesel og vann. Ryddet båten for å ungå at det blir kaos når vinden tar tak i båten og legger den mot siden.

Også var det bare å vente på høyvannet slik at slusene kunne åpnes og vi kunne seile ut av havna.
Kl 12 gikk startskuddet for vår Biscaya overfart.
Da vi heiste seil blåste vinden laber bris og vi seilte midt i mot den.
Det kom noen sorte skyer i mot oss og vinden økte til liten kuling, vi slo seilene over på andre siden, det vil si at vi endret kurs, og da valgte vi den retnignen hvor det var opphold. Vi revet storseiliet, slik at vinden skulle få midre seil å ta tak i. Vi fikk stabil båt og la kursen rett vest. Siden vi dro fra Oslo har det vært Helly Hansen vær. Når det har vært for surt har vi holdt motivasjonen oppe ved å minne hverandre på at vi er på vei sydover mot bikinivær. Det hjalp selvfølgelig dårlig på motiavasjonen at vi brugte seks dager i den engelske kanalen og kun gikk vestover i skikkelig britisk vær.
Målet for Biscaya krysningen er på spanias nordvestlige tupp, som ligger på 7 grader vest. Så fra Pencenz som ligger på 5 grader vest måtte vi enda lenger vest. For å komme litt lenger syd valgte vi å seilte skrått sydøst til 7 grader vest. Deretter var det bare å vende nesen rett syd og sluke sydlige breddegrader. På denne lengdegraden ungikk vi også kontinentalveggen som går i Biscaya. Det er en undervanns fjellvegg som stuper fra 150 m under vann til 4000 meter under vann, og dette stupet skjer i løpet av bare 30 meter. Når dønninger fra Atlanterhavet møter fjellveggen kan de i dårlig vær skape farlig sjø. Det er en av grunnene til at vi ikke ønsket dårlig vær når vi krysset. I tilegg til at det selvfølgelig er veldig mye mer komofrtabelt å seile i bra vær.
Overfarten tok 2 dager og 23 timer fra Pencenz til La Caruna i Spania. Vi hadde perioder med vindstille og perioder med 25 knop i kastene. Vi seilte i sol, bittelitt regn. Vi seilte i 3 meter høye dønninger hvor lysten til å spenne på seg skiene å stå i de slake bakkene meldte seg. Og vi seilte i blikkstille sjø.

Delfinene lekte i strømningene rundt baugen på båten. Stas!

Vi har to digre havfiskestenger med oss. De er flittig i bruk, men vi har ikke fått noe på kroken siden vi fikk makrellene utenfor Jeløya. Men nå skulle igjen adrenalinet stige ombord i båten. Det var en kamp mellom Kolbjørn og Fisken. "Er du klar til å sløye Fisk i dag Marianne?" Fisken var svær og tung, og være 7,5 knop i fart gjorde det ikke lettere å dra den opp. Kolbjørn kjempet en brav kamp og fortalte Marianne hvordan man skulle trekke opp slike svære fisk. Spenn på lina. Snurr inn på snella. Gi slakk. Slit ut fisken. Denne  Fisken skulle Kolbjørn vise til Steinar (fiskegale Steinar). Det hele viste seg å være sort plastikk fra en pose.
Det første som møtte oss da vi nærmet oss den spanske kysten var søppel og en død fugl. Trist. Det andre vi møtte var et spansk krigsskip som kalte opp p[ VHF`en å ba oss holde 3 neutiskemil avstand. Mot reaksjon var: jamen så se å kjør litt fortere da! Ikke ligg i 0,5 knop på tvers av vår seilretning når vi går for seil og har bra vind og fart - men det er visst ikke helt slik det fungerer når en seilbåt møter et krigsskip.
På vei over Biscaya var det også to tankskip som kom faretruende tett på. Det første kom på Mariannes vakt. Tankerene ble kalt opp. Marianne ville bare gjøre han opmerksom på at vi var her. Han bekreftet at han så oss, og la høflig om kursen litt. Ikke langt etter han kom det fire skip til på rekke og rad, men de hadde nok fått med seg konversasjoenen på VHF`en for de holdt behørig avstand til den lille seilbåten. Vi er 41 fot (12 meter) de var i størrelses orden 200 fot.
Den andre tankern som kom faretruende tett på oss kom på Kolbjørns vakt. Men der var det ingen som svarte når de ble kalt opp. Sover de på brua eller hva?