Elvsafari på Algarvekysten

Marianne har opprethold spenningsnivået på elgpost i Stangeskogene i fem dager.

Fornøyde elgjegere

Mens Kolbjørn har vært handyman på båten fortøyd i Lisboa. Han har skiftet slangen som går mellom toalettet og septiktanken. Fikset pumpen til toalettet (dassen som han selv ville ha kalt det), montert ekstra batteri. Laget davider for å løfte Dinghy opp fra vannet og opp i targabøylen bak på båten og fikset årene til dinghy`en.
Da vi igjen var forente i Lisboa satte vi kursen sørover allerede neste morgen. Vi seilte 130 nm (det vil si at vi seilte i to dager og en natt) til Algarvekysten. Det var bra seilvind de første timene, men i løpet av natten forsvant vinden. Kolbjørn ga seg ikke med trimmingen før det kun blåste 2 sek/m (svak-)vind, da startet han motoren. Han er ekstremt utholdende når det kommer til å trimme seil og til å få båten til å holde fart.

Det som har vært fasinerende her i Portugal er vindens enten manglende tilstedeværelse eller alt for kraftig tilstedeværesle i kraft av liten til stiv kuling. På formiddagen dag 2 ble vi omslynget av tett tåke. Vi aktiverte radaren og den kunne fortelle oss at det var 6 båter foran oss. Veldig merkelig i og med at det kun hadde sett noen få båter hittil. Vi satt begge og skulte ut i tåken, Kolbjørn bak roret, hvor han ventet på kommando fra Marianne på fordekket, om å endre kurs, i tilfelle et skip åpenbarte seg i tåken. "Båtene" viste seg å være mange bøyer, lagt ut for store skip. Dette er noe med spenningen ved å seile, alt som kan gå galt, og som man hele tiden på være på vakt for at ikke skal gå galt. Som å kræsje med et skip i den tette tåken.
Den ekstremt fuktige tåken vi har opplevd en del av her i Portugal legger seg som dugg på alt utvendig på båten, ror, targabøyle, sitteplasser, bord, og når det ikke er plass til mer dugg, sildrer det vann.
Etter at vi hadde seilt forbi de stupbratte fjellsidene langs sydvestspissen av Portugal og skult inn i de mange hulene i fjellsidene kastet vi ankeret i lagunen utenfor turistbyen Alvor. Byen invadert av briter. Alvor har kafeer og restauranter med wifi, trange små gater og en god atmosfære.

Alvor

Ut i lagunen her vi ligger for anker munner elven, rio de Alvor. I dag pakket vi sekken med kjeks, sardinpate, øl og sigarer og kjørte dinghy`en til munningen av elven, skrudde av påhengsmotoren og lot oss drive med strømmen innover i elveløpene. Elveløp som bare er tilgjengelige og eksisterende ved høyvann.

Vi blir her i Alvor noen dager fordi det er stille før stiv kuling, som slår inn på lørdag. Etter kulingen bærer det videre.