Etter at vi hadde gått rundt i medinaen (gamlebyen bak muren) i Casablanca dro vi til Ricks cafe, hvor plottet med Ingrid Bergmann i hovedrollen, utspiller seg. De spilte Cesaria Evora-typ musikk, som satte oss i den riktige stemningen.
Vi dro videre til restaurant Sqala, en restaurant vi hadde fått anbefalt av hovmesteren på en restaurant som ligger her på marinaen i Rabat. Da vi en kveld tok en øl kos han sa han: neste gang spiser dere hos oss... Vi besøker restauranten hans kun fordi de har raskt wifi (faktisk mye raskere enn på marinaen) og ligger rett ved båten (faktisk nærmere enn marinaen). Menyen hans er som hjemme i Norge, og det er rett og slett for kjedelig når vi er her. I tillegg er det dyrt å spise der, sammenlignet med mer lokale steder, nesten priser som hjemme. Men han kom altså med anbefaling om å spise på Sqala. Jummy! Enda mer bra mat.
Vi har snakket om at vi kanskje spiser litt vel mye her, men det er rett og slett umulig å gjøre noe med det her, for i det vi har snakket om det, så kommer vi forbi en kafé eller en bod, eller et trillende gatekjøkken med fristelser. Umulig!
Her vi ligger fornøyd i Rabat er det to bydeler rett ved. Rabat og Sale. Rabat er den mest turistifiserte ("fineste" - hvis man kan si noe så generelt), men i Sale har de mye god mat, så vi ender ofte med å dra dit. Møkkete, søppel og skabbede katter er det begge steder - der er det ikke noe forskjell.
Fra Sqala, Casablanca, løftet vi blikket og gikk i retning av Afrikas største mosque, Hassan II Mosque.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn