SY Impuls

mandag 17. juni 2019

Dutch harbor, Beringhavet, Alaska. 🎶it is a man's man's world 🎶

Etter ankrings-champagnen ombord på Impuls var det tid for en dusj. Er dere klar over hvor mange nytelse lyder det kommer ut av en varm (!!) dusj når man ikke har dusjet på to uker, bare klutvasket?

Dutch Harbor er ikke stedet hvor folk blir imponert over et par seilere som hadde en røff seilas fra Hawaii. Her er det folk, kvinner og menn, men i all hovedsak menn, som ferdes i Barentshavet, vinter som sommer, på fiske og krabbefiske. Antrekket er svart, eller mørkt, og alle ser grove og røffe ut i både utrykk og utseende. Marianne i sin rosa fleece passet ikke helt inn ;). Og da vi var innom en kontor-rekvisita butikk kom en fyr inn i butikken og sa: hei!! Dere ser ut som seilere (ergo dere passer ikke inn her... ). "Jeg kommer fra harbor master og trenger informasjon om båten deres. Jeg var innom båten, men der var dere ikke". Han fikk informasjon om Impuls og vi fikk informasjon om Dutch Harbor. Typisk informasjon som hvor vi kan vaske tøy, hvordan få tilgang til elektrisitet (vi måtte bytte brygge), hvor barene er ( hvem går hvor og når), hvor vi kan dusje (Det var i underkant av to kilometer å gå så vi dusjet ombord på Impuls), hvor museet er og annen turistinformasjon.

Dutch harbor har ca 20 seilbåter innom hver sesong, vi er nummer tre så langt denne sesongen. Hit kommer man hvis man som oss seilte fra Hawaii, eller valgte en rute opp langs de japanske øyer, nordvest passagen eller fra andre steder i Alaska.

Ankerbobler i Dutch harbor, Alaska

Denne baren heter Norwegian rat saloon.
Det er utrolig hvilken mulighet man har til
å spre kunnskap når man
seiler jorda "rundt". Bartenderen visste
nemlig ikke at brunråtte heter
rattus norwegicus på latin.

Marinaen vi lå i her i Dutch harbor,

Bob Storrs.

Der ligger Impuls

Hvithode habørn, USA's nasjonal fugl.

Vi hadde otere ved båten. Skikkelig søte.
De plukket krabber på bunden og
Brukte brystet sitt som spisebord.
Eller de lå i overflaten og vasket seg.

Dutch Harbor hadde mengder med sjøløver

tirsdag 4. juni 2019

Etappen Hawaii til Alaska

En bragd ble feiret med champagne i Dutch harbor i Alska, med digre ørn som tilskuere. Vi har seilt i 15 dager fra Hawaii, the aloha state, til Alaska. Vi har seilt i stiv kuling i 10 av 15 dager. Med mye vind følger grov, skummende sjø og en urolig båt og slitsomt bevegelsesmønster for oss ombord. Vi har sett fire sesonger av Vikings. To netter på rad toppet vinden seg på henholdsvis 54,7 og 57 knop. Den siste natten var vi ute å reve seil mens toppen på 57 knop blåste - det tilsvarer sterk storm. Da Marianne så Kolbjørn bevege seg over dekk mot masta for å reve storseilet , i 5-7 meter høye bølger, var hun sikker på at vi kom til å dø - og det før vi "rakk" å gifte oss. Heldigvis blir Kolbjørn handlekraftig og rasjonell i slike situasjoner og Marianne klarer å samle seg og gjøre det som skal gjøres.

Vi fikk en dorado på kroken den første dagen etter at vi dro fra Hawaii. Den smakte superb og ga oss nydelig mat i tre dager, uten at vi behøvde å overspise eller lagre.

Aldri har vi sett så mye plastikk flyte rundt på havet som vi så på denne etappen. Det mest forsøplede området vi seilte gjennom var 400 til 500 nautiske mil nord for Hawaii. Det var hvite plastikk biter, grønne fiskegarn, oransje og røde bøyer. Nord-stillehavet har noen søppel øyer. Digre ansamling av søppel som samles pga strømmene. All den søpla vi så var nok på vei til en av disse øyene.

Da vi fikk land i sikte var det et magisk øyeblikk. Snødekte fjelltopper opplyst av solen. Så ubeskrivelig vakkert.

Dorado på kroken

Legg til bildetekst

Champagne i Dutch harbor i Alaska

Med denne utsikten var 15 dager med
Røff seilas fort glemt!

Dutch Harbor

Hawaii, Honolulu

Det tok oss omtrent et døgn å seile fra Big Island/Hawaii til Honolulu, hovedstaden i Hawaii som ligger på øya Oahu. Vi var i kontakt med Ala Wai boat harbor noen timer før det ble mørkt på anomstdagen vår, med spørsmål om de hadde plass til oss, og hvordan det ville være å navigere inne i den store marinaen, med 650 båter, etter at det var blitt mørkt.
Det er alltid spesielt spennende å navigere i trange områder i mørket og vi prøver å unngå det, men denne gangen var vi veldig fornøyde med at vi valgte å ankomme marinaen til tross for at det var blitt mørkt. Innseilingen mot Honolulu skyline var ubeskrivelig vakker i mørket.

Ala wai Boat harbor ligger midt i Honolulu by. Første dagen etter ankomst tok vi frem sparkesyklene våre og cruiset parallelt med Mustang gt'er, corvetter og andre rå sportsbiler som tydeligvis er billig på øya, inn langs shopping gatene i fasjonable Waikiki. Vi tok av oss slippersene og slo sammen sparlesyklene og ruslet en tur på sandstranden Waikiki-beach og så på alle surferne.

Men selv på et så eksotisk sted som Honoululu tok hverdagen oss fort: vi hadde mulighet til å fikse båt. Vi startet med å skaffe reservedeler til Impuls. Ikke nødvendigvis fordi vi opplevde så mange mangler ombord, men mer fordi vi her kan få tak i alt vi kan drømme om av båtutstyr.

Og skaffe utstyr tar oss også ut av de turisrifisert stedene, og viser oss et annet Honolulu. Annet enn super shopping, japanske turister, vakre solnedganger og livet i yachtklubben. Med sparkesyklene våre, på vei langs sjøen eller gjennom chinatown passerte vi små nabolag av papphus, telt og presenninger, tiggere, et stort rus problem og åpenlys og ikke ivaretatt psykiatri.

Et av våre store ønsker for Honolulu var å få seile fredagsregatta i Hawaii yacht klubb, som ligger vegg i vegg med Ala Wai boat harbor. De fire ukene vi var i Honolulu endte vi med å seile regatta, som mannskap på andres båter, hver fredag og trene til regatta en onsdag. Det var morro! Til tross for at en regatta ble amputert fordi opphalet til storseilet røk og en regatta kom vi ikke engang over startlinjen fordi hydralikken til akterstaget var defekt. Men uansett var det morro og sosialt.

Ala wai boat harbor ligger ved siden av surfeparadiset waikiki beach. Der fikk Kolbjørn, flere ettermiddager, testet gamle balansekunster på surfebrettet med variabelt hell, mens Marianne prioriterte løpeturer på stranden.

Marianne har begynt å samle på kroppskunst på Kolbjørns kropp. Vi fant en veldig fin polynesisk tatovering i Honolulu som vi fikk custome made. Kolbjørn ville ha inn en mangai. En mangai er et symbol formet som en fiskekrok. Den symboliserer velstand og gir kjærlighet, vennskap, støtte og mat. Den ble opprinnelig brukt av fiskere og jegere for å sikre alt dette. Kolbjørn hadde snakket om en ny tatovering siden før Chile, så det ble en tatovering i Honolulu, som et evig minne.

Hawaii yacht klubb har nok Honolulus vakreste beliggenhet for en sundowner. De nøt vi mange av.

Hawaii ble den 52. Amerikanske staten i 1959. Men den har fortsatt en polynesia i kultur og språket Hawaii er et polynesisk språk. Det påfallende med språket er at de kun benytter seg av 13 bokstaver, 5 vokaler og 8 konsonanter. Og veldig mange av ordene er to eller tre stavelser, hvor tredje stavelse ofte er gjentagelse av andre og andre stavelser er gjentagelse av første stavelse. Og de har "få" ord, men hvert ord har mange betydninger. For eksempel betyr aloha både hei, hadet og kjærlighet.
Vi digger språk-appen duolingo! Selv om plus-versjonen fungerer utrolig dårlig offline. Vi lærte faktisk litt av det uyrydningstruede Hawaii før vi kom til Hawaii.

Våre venner ombord på Raynad fra Alaska, Kristy og John, møtte oss i Honolulu. Vi seilte "paralelt" med dem fra Rapa i franske polynesia til Chile i 2017, tilbringte mye tid sammen i Valdivia, møtte dem igjen i Patagonia. Nå har vi tilbragt to dager sammen i Honolulu. Den første dagen på biltur rundt øya. En biltur hvor vekten ble lagt på skravling fremfor sightseeing. Neste dag dro vi sammen til Pearl Harbor. Stedet hvor USA ble tatt på senga i 1941. Det gikk med 2403 amerikanere og 55 japanere. Det er til å få gåsehud av.
Vi satser på å møte Kristy og John igjen i Alaska. De flyr hjem for sesongen og vi seiler opp til dem.