I det vi trakk opp ankerert fra Canadas bunn kom tåken. Tåken omtullet oss hele strekningen til Grønland, det tok oss fire dager og åtte timer, omgitt av ulike gråetoner. To ganger fikk vi følge av store flokker med Grindhval. Ellers var det ikke mye som skjedde. Vi så to isfjell - det var så tett tåke at vi bare så dem på radaren. Fordi det var så tett tåke måtte en av oss kontinuerlig følge med på radaren. Det var slitsomt. Hvis vi tok oss i å sitte i cockpiten og hygge oss begge to var det bare for den ene å gå ned å legge seg, for vi kunne ikke risikere at vi plutselig var trøtte og hadde behov for å hvile oss samtidig. Vi hadde lett til laber bris hovedsakelig fra sør-øst og den nordavinden som kom hadde vi tatt høyde for, slik at vi kunne dreie mer østover når den slo til.
Halvannen time utenfor kysten av Grønland dabbet vinden av , isfjellene poppet opp på radaren, så løftet tåken seg og så kom Grønland til syne. Isfjellene var digre! Majestetiske! Voldsomme!
Vi fortøyde til brygga i Qaqartoq i mørket og ble umiddelbart tatt imot av tre gutter som lurte på hvor vi kom fra og hvor lang tid det hadde tatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn