SY Impuls: FOGO Island

Vi våknet med et smell. Noe som hørtes ut som et kanon skudd. Vi hadde brygget kaffe og oppdatere oss på nyheter da vi skvatt til igjen av et nytt skudd. Det var da vi tittet ut av luka vi så at vi lå utenfor et fiskemottak som prøvde å skremme måker - men de som ble mest skremt var nok turistene... som måkene, vennet vi oss raskt til lyden.

I jakten på en kafe erfarte vi hvor stille dette stedet er. Vi prøvde oss på en som var oppgitt som restaurant, men der kom det en hyggelig fyr ut og sa at de ikke åpnet før på torsdag... men er det ikke torsdag i dag spurte vi? Nei, idag er det onsdag. Som regel er det uvesentlig hvilken dag det er når man seiler, men når det kommer til å få kaffe var det skuffende at det var onsdag og ikke torsdag. Han pekte litt lenger ned i gata, på en rosa konteiner. Der kunne vi få kjøpt take away kaffe. Vi gikk motsatt vei, vi ville ha kafe, ikke bare kaffe.

Vi gikk forbi et hus med tre store flagg utenfor og hvor det satt noen innenfor vinduet og så ut som de hadde det hyggelig. Stedet het noe som skulle tilsi at det kanskje var en kafe. Vi åpnet døren... innenfor sto det masse sko... det hang familiebilder på veggene... PINLIG! SKIKKELIG PINLIG! kunne vi komme oss unna denne situasjonen? Vi rakk det ikke før en dame kom ut fra kjøkkenet og så spørrende på oss. Vi prøvde å forklare at vi bare var på jakt etter en kafe og hadde kommet til å åpne denne døren.... Hun så fortsatt litt spørrende ut... Kolbjørn uttrykte sin sterke lyst på kaffe og ansiktet hennes lyste opp da hun skjønte at hun ikke ville "slippe unna" ... men jeg kan jo lage kaffe. Jeg driver et Bed and breakfast. Hun viste oss inn i stuen. Når det nå skjedde noe i stuen på bed and breakfastet - vi var jo kommet - kom det flere gjester ut fra rommene sine. De var over seg over vår historie og vi fikk masse turforslag for Fogo Island.

Det var på tide å skaffe diesel. Vi gikk ned på bensinstasjonen i Fogo village. De, som de fleste bensinstasjoner i Newfoundland solgte ikke diesel. Hun forklarte veien til konkurrenten i nabolandsbyen - de solgte diesel. Da Kolbjønr sa at vi ikke hadde bil hadde bensinstasjoneieren en løsning på problemet. Hun kjørte oss de 20 minuttene til nabolandsbyen. Innen vi hadde fylt jerrykannene våre hadde vi også en plan for neste dag: vi kunne låne bilen hennes og kjøre rundt øya.

Fogo island er flatt og åpent, har masse innsjøer, lav vegetasjon og er omringet av isfjell. I løpet av omtrent 10 mil hadde vi besøkt alle tettstedene på øya, besøkt en kafe og noen kunst håndtverks butikker.

Hovednæringen på Fogo island er fiske. Nå er det hummer sesong og det nøt vi! Vi kjøpte tre hummer fra fiskere på brygga den første dagen. Vi fråtset i kokt hummer, restene etter at vi hadde fråtset lagde vi hummersalat av. Super digg. Vi fikk også tak i noen kråkeboller som vi renset og serverte på kjeks. den tredje dagen kjøpte vi tre hummere til som vi gjorde det samme med. Den fjerde dagen trakk Kolbjørn opp to store torsk som vi spiste lettsaltet og frøs ned restene av. På vei hjem fra fisketuren fikk Kolbjørn følge med en fisker som var skravlete og gjerne ville gi oss to hummer og flere kråkeboller og noen sneiler. Vi spsite så vi fikk vondt i magen.

Selv om vi er steder med hyggelige folk og mye å by på blir vi etter noen dager rastløse, det ble vi nå også, på tide å komme seg videre. Neste etappe gikk nesten rett nordover i 24 timer og tett tåke, hovedsakelig hadde vi fin seilvind, men måtte starte jernmotoren når vinden dabbet av, vi ville frem. Bare noen få nautiske mil sør for vår neste ankring hadde vi en nær titanic-opplevelse med et enormt isfjell som plutselig seg ut av tåken rett foran baugen. Vi svingte unna, og slapp unna med skrekken.

Kanalen vi hadde tenkt å seile for å komme til Quirpon harbour var blokkert av digre isfjell, så vi ble nødt til å seile rundt Quipon island for å komme inn. Tåka lettet ved Quirpon island og holdt seg på avstand lenge nok til at vi fikk en deilig solfylt ettermiddag i cockpit.

Vi har lenge vært spente på å komme opp hit, helt nord på Newfoundland. Her ligger nemlig den eneste Norsemen bosettingen på det Amerikanske kontinentet. Stedet heter L`ans aux Middows. Utgravingen ble initiert av ekteparet Ingstad i 1960, selv om mange arkeologer hadde prøvd å finne stedet tidligere var det herr og fru Ingstad som kom nærmest og identifiserte groper i bakken som bålplasser og humper i bakken som tegn på tidligere tiders bebyggelse. De fikk bekreftet antakelsene sine med utgravingene. Det er nå et museum på stedet, med minner, filmer, innredete vikingbebyggelse og skuespillere som later som de er vikinger. Vi valgte å få en omvisning på museet, en ung lokal fyr viste med stolthet og innlevelse fram det bestefaren hans hadde vært med på å grave frem på 60-tallet sammen med Anne Line og Helge Ingstad. Høvdingen som bosatte seg her nord i Newfoundland var Leiv Eriksson. Han og hans menn og kvinner bodde her i tre omganger i løpet av 25 år rundt år 1000 altså 500 år før Colombus "oppdaget" Amerika.

Vi fortsetter i vikingespor, fra L`ans aux middows seiler vi dit Norsemennene kom fra. Vi seiler til Grønland.