Etappen Dutch Harbor til Kodiak

Kolbjørn går rundt og synger "æ e en nordlænding æ" og han føler seg antakelig like tøff som en nordlænding etter at vi har seilt fra Dutch Harbor til Kodiak i Alaska. Vi har hatt de mest vidunderlige dager med sol og de gråeste, skytunge dager hvor vi ikke har kunnet se land, hverken kyststripen eller de vakre snøkledde fjelltoppene. De minnene vi kommer til å sitte igjen med er de storslåtte minnene av nummer en: ubeskrivelige naturopplevelser og nummer to: hvor slitne vi var når vi kom frem til Kodiak, hvor Kolbjørn sang æ e en nordlænding æ, det prikket i hele kroppen, og kroppene føltes helt møre etter seilingen. Møre fordi vi hovedsakelig seilte i ingen vind eller 30 knop midt i mot (siste dagene dominert av 30 knop midt i mot) og noen netter med lite søvn fordi vi måtte gjennomføre nattseilaser. I begynnelsen av etappen seilte vi om natten fordi det var langt mellom trygge ankringer og på slutten av etappen fordi ankervinsjen vår sviktet oss ( vi venter besøk i Kodiak, og vi må få ankervinsjen til å fungere før de mønstrer på) og vi har big time problemer med vår Raymarine kartplotter som mister kontakten med satellitter, radar og AIS i tide og utide.
Vi har tatt hundrevis av bilder på de nydelige dagene og har valgt ut et lite knippe for å vise dere vakre Alaska.

Der nede omtrent midt i bilde ligger Impuls
 for anker

Mens vi var på topptur ble det lavvann.
Tidevannsforskjellene er store her i Alska.
I nesten alle passene ( pasagene mellom øyene)
Må vi forholde oss til strømmene og har foreløpig vært veldig heldig med timingen, så vi har
Hatt med strøm. Bare en gang var vi litt uheldig.
Da kom vi susende ut av et pass i medstrøm,
 Men utenfor møtte vi strømmen fra et annet pass og
Fikk motstrøm, gikk i to knop, og tapte
Den tiden vi hadde spart inn da vi gikk 9 knop
 i medstrøm... 

Impuls på anker

Vi er i land på stranden i
Kupreanof strait. Kolbjørn går
Litt foran Marianne
Når han sier: se de fotsporene.
Umiddelbart stusser Marianne
Over at det har vært folk her,
Det er ingen her. Men så ser hun
Sporene og roper: Bjørnespor!!!
Vårt første møte med Bjørn.
En binne med en unge hadde
Vært på stranden og lett etter
Skjell, rett før oss.

Det er masse lundefugl her. De flyr
Bra, men de sliter med å komme seg
Er vannet og opp på vingene.
Det ser ut som de skal mislykkes hver gang.

Det ble ikke fisk til middag.

En rev som fortsatt har litt av den hvite
Vinterpelsen igjen.

Film og popcorn kos mens vi seiler i vindstille.

Det er ikke fullt så gøy å ta bilder når
Det er grått, overskyet og regner.

Laksesessongen er akkurat begynt.
Her fiskes det laks.

Mariannes favoritt motiv