SY Impuls: Tahanea

Klokka ringte kl 05. Vi skal forlate Makemo og dra mot Tahanea, men ankeret har festet seg rundt noen koraller. Kolbjørn må ut i vannet med dykkerflasker på ryggen for å få oss løs. Det fikser han og mens han kommer seg tilbake i båten styrer Marianne Impuls mellom korallrevene som ligger tett i tett her.
Det er lite vind for tiden, og vi ble nødt til å gå for motor mellom Makemo og Tahanea.
Tahanea var idyll. Ubeskrivelig vakkert. Det er en forlatt landsby der, hvor vi møtte en mann som bor der innimellom. "Landsbyen" har en velholdt kirke og ellers noen få hus. I det ene ble det oppbevart kopra, tørket kokosnøtt, som har en helt spesiell emmen lukt. En lukt som river oss i nesen med jevne mellomrom over hele Marquesas og Tuamotus.
Vi, både voksne og barn fra fem kompisbåter, snorklet i passet, inngangen til Tahanea. Vi lot oss drive med strømmen med dinghyen på slep. Det var oss, mengder med hai og småfisk.
William viser seg som en virkelig tøffing. På vei til stranden i kajakken sin ble han overrasket av en byge som inneholdt mye regn og vind. Han skjønte at de andre barna ikke kom til å komme til stranden i sånt vær, så da padlet han like gjerne tilbake til oss på båten, med vinden og regnet midt i fleisen. I det han fortøyde til Impuls stoppet både vind og regn, og han så ingen grunn til å være på båten i fint vær, og padlet tilbake til stranden.
Vi dykket i passet som fører inn til Tahanea. Det er hai og småfisk, strøm og god stemning. William synes det var litt kjedelig å være alene på Impuls mens vi dykket, så han sjøsatte kajakken og padlet over til So What, en Canadaisk båt, og lekte med Oliver og Annika.
Jeg befinner meg i en skikkelig berg og dalbane. Vi er på vei ut fra Tahanea. Vekkeklokken ringte kl 04.30. Vi ønsker å ankomme neste øy som er Fakarava innen det blir mørkt, og for å klare det må vi seile fra Tahanea kl 05.00. Vi er tre båter i følget. Det er fortsatt mørkt når vi går igjennom passet og ut av atollen. I det vi tror vi er igjennom møter vi en turbulens uten sidestykke og Impuls spretter opp og ned. Jeg står i baugen og tviholder med begge armer rundt forstaget for ikke å bli kastet på sjøen. Vi har 5 knop medstrøm. Impuls kastes opp og ned, og når hun er nede, står jeg i baugen med sjø opp til livet. Heldigvis er vi fort igjennom og ute på det åpne havet igjen, og vi kan forberede frokost.