Forberedelser for kryssing av Stillhavet

Ali
Vi møtte Ali i Panama. Han var opprinnelig fra Tyskland men hadde bodd hele sitt voksne liv ombord i en seilbåt, den båten han fortsatt seiler. De siste årene hadde han ligget for anker i Panama og praktiserte som sveiser. Det var slik vi kom i kontakt med han, vi håpet han kunne hjelpe oss med den ekstra dieseltanken vår, som trenger litt reparasjon. Ali så ut som en julenisse. En slik julenisse som har ligget på loftet litt lenge. Hår og skjegg gikk i ett, til langt ned på brystkassa. Han fortalte at da de skulle få sin førstefødte hadde de ikke penger til fødselshjelp, så Ali tok dette i egne hender. Han hadde en bok som fortalte hvordan en fødsel skulle skje. I ettertid kunne han bekrefte at det var en god bok. Det som dog skremte han var noe boken ikke fortalte noe om, mengden blod som er helt normalt under en fødsel. Sønnen fikk navnet Michael og Michael har forfattet pilotboken de fleste seilere bruker for Panama-området.

Forberedelser
Vi står i kø på supermarkede Rey. Vi har fyllt to handlekurver med mat og drikke. Tilsammen ble det seks handlekurver vi fyllte for å forberede oss på fem måneder med lite tilgang til mat, det vil si, maten man finner i franske Polynesia er angivelig veldig dyr, så det lønner seg å ta med seg en del over dammen når man seiler dit. Så det gjorde vi. I flere omganger ble det tilsammen seks handlekurver med topp + masse småshopping.
Og det er jo klart. Når du begynner å regne på hvor mye mat du trenger for fem måeder er det kolossale mengder. Vi snakker 15 kg havregryn, 20kg mel. 20 stykk scotchbright (til oppvask), 6 kg ris, 40 bokser tunfisk, 20 bokser hermetiske tomater, 50 toalettpapir-ruller, 150 bokser øl og 30 flasker vin. 20 stk kjøkkenpapir, 3 liter kokeolje og 180 bomullspads, og masse mer. Altså enorme mengder. Og dere kan jo prøve å forestille dere å komme inn i en båt, som allerede er full, med alt dette og skulle få plass til det.... Men, som da vi skulle over Atlanteren, rev jeg meg i håret i frustrasjon over hvor i all verden jeg skal lagre alt sammen, men det er utrolig hva denne båten kan romme. Hvor mange skjulte hulrom, her er.
Den siste tiden før kryssingen tilbragte vi på øya Contadora, i Las Perlas, og her kostet maten på supermarkedet dobbelt så mye som på fastlandet. Dette var vi advart mot, men alikevel ble det litt koseshopping her. Jeg kom på at det er påskeaften under kryssingen av Stillehavet, så da måtte vi kjøpe innhold til påskeegget og jeg hadde undervurdert hvor viktig lørdagsgodt er for en 8-åring...
Selv om ferskvaretilbudet om bord på en overfart som vi skal legge ut på nå er rimelig begrenset har vi hamstret noe av det som holder seg lenge. Poteter, løk, hvitløk, ingerfær (har ymse erfaring med holdbarheten på dette, men satser på at de jeg har kjøpt nå holder lenge), grønne bananer og lime. I tillegg har jeg fått tak i vill Korinader. Vi oppdaget dette første gang på en fjelltur i Colombia. Plutselig luktet det fantastisk sterkt av koreander. Vi er begge veldig glade i koreander, så vi plukket med oss denne koreander-duftende grønne planten. I ettertid har vi spist masse vill-koreander, som er lettere å få tak i både i Colombia og i Panama, enn den koreanderen vi kjenner til hjemmefra.
Også bønner, linser og buritos holder seg lenge - så nå bør det bli smak på overfarten.

Vi har fått nytt abonement til satelittelefonen. Vi har fyllt opp tankene og ekstrakanner med diesel. De elektroniske kartene er oppdatert. Forsikringen er utvidet til å gjelde Stillehavet.

Selvfølgelig blir det litt stresset stemning om bord før en slik lenger seilas skal startes. Og stresset opplevdes ikke mindre når Kolbjørn i dag skulle ned under vannoverflaten å "pusse vekk" det som evt hadde festet seg av groe på siden av skroget. Stresset ble ikke mindre da han oppdaget at hele skroget var dekket av  groe, og det tok to timer i stedet for de planlagte 20 minutter å gjøre det rent.

Men nå mener vi at vi skal være klare for nye eventyr! Klare for å starte på en ny etappe på seilasen vår, Stillehavet skal krysses, vi skal først til Marquesas, Franske Polynesia, der Thor Heyerdahl var i 1920 sammen med sin Liv og fikk vekket sin interesse for alt det han er kjent for i ett langt liv som eventyrer og forsker.

Vi får med oss en fin-fin fokkeslask når vi skal krysse. Han heter William og dere kan lese om han under: mannskap.

Nå sier vi bare: all hands on deck! Vi heiser seil.

Handle og badetur på Contadora.