SY Impuls: Panamakanalen

Et dovendyr vi reddet da den prøvde, i sitt sakte tempo å krysse veien

Bambus-pinner støtter huset

Pimpa lokalbusser i Panama

Colombiansk handelsskip utenfor Portobelo. De to husene på siden er toalettene

bensinstasjoenen i Portobello

Fangst på strekningen Portobelo-Panama. En cero.

Vi sitter i baksetet på en gul sliten taxi. Vi er kommet til et digert kjøpesenter i utkanten av den fattige bydelen Colon i Panama. Taxisjåføren ber om 10 us dollars for å ha kjørt oss fra marinaen. Det er en latterlig høy pris. Vi var forberedt på tre us dollars. Det kan være den prisen vi var forberedt på var per person, men selv da var 10 $ alt for mye forlangt. Kolbjørn legger tre dollar i passasjersetet, taxisjåføren vil nemlig ikke ha pengene våre når han ikke får 10 $. Miforståelsen har skjedd fordi vi snakker ekstremt lite spansk og sjåføren snakker ikke engelsk. Med hjelp av fingerspråk tror vi at vi var blitt enige om to dollar, da vi satte oss i taxien, men sjåføren mente antakelig to personer... 5 $ per pers. Utenfor taxien gnaget den dårlig samvittigheten oss, vi var engstelige for han faktis hadde hatt rett, men sjåføren som skulle ta oss tilbake til marianaen ba aldri om mer enn 3 $... for to personer... så den første sjåføren prøvde seg på en totalt overpriset tur.

Ok vi er altså kommet oss til Republik of Panama. Den lange tarmen som forbinder nord amerika med sør Amerika og skiller Atlanterhavet fra Stillehavet. De store følelsene som utvikelt seg om ombord på Impuls da vi seilte gjennom bølgebryterne som beskytter Panama kanalen, som vil føre oss fra Atlanterhavet til Stillehavet, var overveldene og jeg var overhodet ikke forberedet på at møtet med denne kanalen skulle bli et så enormt øyeblikk. Og hvis dere trodde at delfiner var en stor opplevelse, som det jo er (fortsatt), så kan jeg fortelle dere at de to delfinene som fulgte oss i baugen da vi hadde Panama by foran oss og var på vei mot vårt første møte med Panamakanalen, gjore opplevelsen helt vill!!

Vi har valgt å ordne alt det byråkratiske for å komme gjennom panamakanalen på egenhånd. Vi kunne ha valgt å få hjelp av en agent, men gleden over å spare penger er så tilfredstillende at vi gikk for å gjøre det selv. Og den gleden kan vi anbefale andre også å ta.
Fordi det kanskje er noen som leser dette som lurer på hvordan vi gikk frem for å gjøre Panamakanalen uten agent, har jeg valgt å skrive ned fremgangsmåten, med små hint, i et eget avsnitt, "Panamakanalen uten agent".

Impuls ble målt opp av en oppmåler som kom ombord med målebånd og en haug med papirer. Vi fikk tildelt tidspunkt for transitt gjennom Panamakanalen en uker senere.
I mellomtiden lå vi for anker utenfor et lite sted som heter Portobello.

"Har du en linehandeler til oss?" Det er ettermiddag, og kolbjørn spør tyske Birgit, som sammen med sin mann driver seilmakeren og kafeen Casa vela i Portobello, dette tusenkronersspørsmålet som vi håper kan spare oss for 3000 kr. For å gå gjennom kanalen må nemlig hver seilbåt ha en kaptein og fire linehandlere som kan dra inn og slippe ut slakk på linene som går mellom båten og veggene i slusene i Panamakanlen. Hver profesjonelle linehandeler koster 100 us $. Innen Birgit får sagt noe roper en tysk jente, Sarah, at hun og kjæresten hennes gjerne vil være line handlere. De skal selv gjennom kanalen om noen uker, og vil gjerne hjelpe oss, slik at de vet hvordan det hele foregår når de selv skal gjennom. Birgit har selvfølgelig råd for den siste linehandleren. Hun peker på to nordmenn som backpacker gjennom Sør-Amerika. Emma og Erik. De var umiddelbart klar for denne utfordringen, og hev seg med for å dra slakk i Panamakanalen. De ble med oss på seilasen fra Portobello til Panama, hvor Sarah og Sven mønstret på. Vi var super takknemlige for å ha fått med oss et supert team gjennom kanalen.

Turen gjenom kanalen gikk smertefritt. Ikke helt bekymringfritt men, smertefritt. Vi var seriøst spente på om de nye kryssholtene våre ville holde til det draget vi hadde lest at kryssholtene kunne bli utsatt for i kanalen. Men de holt! Og lykken var stor da den siste av de seks slusene i Panamakanalen åpnet seg, og vi hadde stillehavet foran oss.
Vi er klare for en ny etappe på seilasen.