SY Impuls: Sandy Point, St Kitts

Når mamma var kommet seg vel avsted mot flyplassen søkte et nogenlunde velfungerende internett. Vi har slitt med raymarine kartplotteren vår. Når vi starter motoren, typisk når vi er ankommet et sted vi vil ankre, starter vi motoren. Fallet i spenningen takler raymarinen dårlig. Den rett og slett kutter ut dybdemåleren, når vi trenger den som mest. Dette er en av grunnene til at vi de siste fire månedene har jaktet et internett som er raskt nok til at vi kan laste ned den nyeste oppdateringen av raymarine kartplotter. Erfaringsmessig har vi ikke så høyeforventininger til nettilgangen. Men nå var vi positive for rett ved der vi hadde ankret opp båten i White House Bay ligger det et kjempemessig byggeprosjekt av den eksklusive typen. Christoffer Harbour. De har laget en marina for digre luksus yachter og dertil servicer de skulle trenge. I tilleg til marinaen er det et eiendomsprosjekt - også av den eksklusive klassen. Men internettet... det var dårlig. Men i marinaen lå det en luksus seilyacht.
Båten er 190 fot lang, du kan løpe 60 meteren langs den... Masta er 80 meter høy (vår er 18 meter). Kolbjørn spottet at den hadde satelitt i masta og spurte om de hadde internett. De utrykte litt lite medgjørlige at de har internett via satelitt. Den lille antydningen til at "den er vi ikke hypp på å dele" lot kolbjørn seg ikke merke av. Han forklarte problemet vårt og ble invitert ombord og fikk, endelig lastet ned de 1GB (via satelitt...) vi trengte for å oppdatere kartplotteren vår. De har fire digre strøm generatorer. To motorer på 1000 hk hver. Genakkeren veier 1,5 tonn. Snitt hastighet er 11 knop på seil. Når de seiler regatta er de oppe i 17 knop. De er til vanlig 13 mannskap ombord, men på regattaer er de 30.

Maskinrommet på en super yacht. Se det skinner!

Har vi fått lillefingeren tar vi hele armen og litt til. Tjuvlåning av internett.

Sandy Point

Den rake motsetning...
Da vi var på taxi-tur/sightsing tur rundt øya sammen med mamma kjørte vi gjennom en by som het Sandy Point. Taxisjåføren/guiden informerte oss om at dette var den nest største landsbyen på øya, og at de som bor her fortsatt kaller byen en by, fra gammelt av. Det var ikke et tettsted som virket spesielt tiltalende, men vi merket oss navnet. Noen dager senere la vi oss for anker utenfor Sandy Point fordi vi skulle ha båten opp til bunnstoffing på St Kit Marine Work, litt utenfor Sandy Point.
Før vi forlot Norge bunnstoffet vi båten med Hempel Racing, ett lag og der etter ett lag med Jotun Nonstop. Dette var tydeligvis ikke riktig bunnstoff for det karibiske klimaet, for nå, syv måneder senere, er det på tide å bunnstoffe den igjen.
På søndag tok vi oss en tur på land. Vi kajaket inn på den sorte lavastranden. Til venstre på stranda rant det vann ut av et rør, og lå søppel ved utløpet, og ved enden av utløpet var det tre personer som lette etter ett eller annet. Stranda var skrotete med søppel, det lå en død valp der (trist) og det var familier som hadde søndagsutflukt. Vi dro kajaken opp på stranden og spurte noen ungdommer om det var trygt å la kajaken ligge på stranden, det bekreftet de at det var. Vi ruslet opp til byen eller rettere sagt landsbyen. Der var det en dyster atmosfære. Vi er blitt så vant til at alle vi møter på gaten møter oss med et Good morning (før 12), good afternoon (etter 12) eller good evning etter mørkets frembrudd. Her i Sandy Point så de heller merkelig på oss. Mesteparten av husene var
dårlig vedlikeholdt, folk bodde i skur vi kunne kikke gjennom veggene på og i hus av bølgeblikk,
Det rant avløpsvann langs veiene, det lå søppel over alt. Stedet bar preg av fattigdom. Kontrastene er store på øya. Til slutt fant vi en bar som kunne servere oss drikke, men ikke mat. Den søte bareieren forklarte det med at det var søndag og folk var hjemme og spiste der. Det var også forklaringen på at vi hadde hatt vanskelig med finne et sted å få oss noe å drikke. Vi ruslet tilbake til stranden, og til barna på stranden sin fornøyelse kom vi oss tilbake til Impuls i kajaken.
Dagen etter heiste vi Impuls opp på land hos St Kitts Marine Work. Der ble hun høytrykkspylet under mens vi spiste lunsj. Vi tok bussen inn til Sandy Point. Et buss system som fungerer slik at bussen går når den er full eller når busssjåføren vil kjøre. I guidebøkene fremstår dette som et ustabilt system, men for den strekningen vi skal, har systemet fungert utmerket. Vi har ikke behøvd å vente på bussen og det koster bare 15 kr - for to personer. Vi ble anbefalt å spise lunsj på kinarestauranten i "byen". Men i det vi passerte Francils authentic kittian cuisine, ropte vi ut at vi ville stoppe her i stedet. Vi fikk kylling og geitegryte, hver rett servert sammen med ris, grønnsaker og salat. Det smakte utmerket og det samme som maten vi kjøpte inne i Basseterre sammen med mamma da hun var her. Vi har en mistanke om at Kittian kitchen nok ikke er så veldig variert.
Etter lunsj pusset vi Impuls med sandpapir under vannlinja, pusset med tørrfille, maskerte med teip overgangen mellom over og under vannlinja og la på første lag med bunnstoff.
Etter jobbinga var det på tide å finne ut mer om dette stedet Sandy Point. Vi hadde sett oss ut en bar langs veien vi kunne tenke oss å stikke innom å ta en øl. I det bussen passerte så det stengt ut, og bussjåføren trodde ikke de serverte noen form for mat der, men han kunne anbefle kinarestauranten inne i byen. I og med at det nå var andre gang noen hadde anbefalt oss det så bestemte vi oss for å prøve det ut. Og det var det flere som skulle, for der var det fullt av folk, ikke ved bordene, de var tomme, men foran disken. Alle skulle ha take away. Det var ikke særelig spennende mat eller god atmofære, så vi skjønner ikke helt hvorfor denne restauranten var så populær. Men de lokale var der, og det var jo det viktigste for oss. Det var voksne, unge og barn. Det kom inn en rastafari som slang fra seg masheten ved døren og gikk inn å bestilte mat. Ute på gaten igjen danset han nedover gaten. Utenfor restauranten var det en kvinne som slo et barn og det kom inn to guttunger som danset og sang, med en pøblete attitude og de ble skjelt ut av hele tre forskjellige voksne. Det virket som alle kjente alle.
Før vi dro ut for å spise middag snakket vi med vakten ved porten til marinaen, og han var bekymret for kriminaliteten på øya. Siste året er det 38 som var blitt drept, av en befolkning på ca 40.000. Han fortalte om et mord kvelden før i Sandy Point, et for han unødvendig drap, først ble gutten skutt for deretter å bli sparket. Politiet etterlyste vitner gjennom å henge opp lapper rundt i byen.