Gjesteinnlegg av Unni

I Karibien, på St. Kitts, i den nye marinaen under bygging,syd for 
White House Bay tok jeg farvel med Marianne og Kolbjørn. Ett av mitt 
livs eventyr var over. Det har vært en sann fornøyelse å være sammen med
Marianne og Kolbjørn som har vært usedvanlig omsorgsfulle og lettvinte.
Takk til dere begge!
Jeg gikk ombord på Jost von Dyke som er en av BVI (British Vergin Islands)

øyene, etter en reise fra Norge som inkluderte to overnattinger på Puerto Rico

hvor jeg bodde i Old San Juan, kan absolutt anbefale et besøk! Marianne hadde 

bursdag den 18.mars og jeg kom den 25 og vi spanderte på oss en ekstra 

bursdagsfeiring på Corsair, hvor vi spiste oss stapp mette på rå tunfisk, 

med tilbehør og vin. Et meget godt fødselsdagsmåltid! På stranden i White Bay drakk 
jeg min første Carib Beer! Herlig. Vi kastet loss etter to netter og 
satte kursen for Tortolla og etter en frisk seilas kunne vi nyte en Bushwacker
på brygga i West End. Vi fikk også handlet inn proviant for videre seiling.
Mandag 28. april kastet vi loss for min til nå tøffeste seilas som skulle 

komme til å vare i 30 timer, med sterk motvind (stiv kuling) og grov sjø 

(5 meter høye bølger). De ti første timene gikk greit. Vi satt alle tre oppe

i cockpiten, opptatt av på både kurs, seil, vind, sjø og fremdrift. 

Men så kom sjøsyken snikende og holdt seg de neste 20 timene! For mitt 

vedkommende bød den bare på kvalme, uvelhet og tretthet, heldigvis. 

Og den kom ikke tilbake senere på turen! Sent på ettermiddagen den 29. 

ankom vi Saba og tok en skikkelig ankerdram da vi hadde revet seilene og

kastet anker i Wells Bay. Saba så ut til å være en nesten ubebodd øy med 

usedvanlig bratt tilgjengelighet. Dagen etter hadde vinden løyet og vi 

seilte rundt til Fort Bay hvor vi gikk i land og oppdaget at Saba var en øy med 
usedvanlig god atmosfære uansett hvor vi gikk. Vi ble inspirert til å 
bli en dag ekstra. Torsdag 31 dykket Kolbjørn etter hai og han fikk se 
dem! Han gikk litt for fort opp etter dykket, på 41m, og var plaget av dykkersyke

i tre dager. Han hadde vondt i muskler, kribling i armer og bein. På fjelltur  to

dager etter dykkingen hovnet hendene opp til nesten dobbel størelse. Og hanv ar 

trøtt slapp.  Men det gikk bra!

Før han riste ut for å dykke satte han Marianne og meg i land på Wells Bay, vi 

skulle bestige øyas vulkan som lå på 877 meter. Kolbjørn kjørte oss inn mot stranden i dinghy`en, den 
lille oppblåsbare båden som fungerer for strandhogg. Grunnforholdne 
gjorde imidlertid at vi måtte svømme de siste 30 metrene. Det gikk bra 
og Marianne og jeg hadde en herlig dag på øya. Etter svømmeturen tilbake
til dinghy`en på vei hjem hvor svømmeturen til dingen gikk bra. Derimot 
bød omborstigningen i dinghy`en fra sjøen på en smule problemer. Marianne 
klarte det bra. For meg bød “omborstigningen” på nok en ny opplevelse. 
Jeg måtte nemmlig trekkes som et slakt over ripa! For siste gang! 
Marianne fortalte at hun på you tube hadde sett en eldre dame komme seg 
opp i dinghy`en på en meget mer elegant måte. Ved neste gangs behov for 
omborstigning i dingy`en lykkes jeg med å snu ryggen til dinghy`en, holde 
hendene over ripa, dykke ned og slå kolbøtte baklengs opp i dingen! Kan 
anbefales for spreke pensjonister! 
Fredag 1. april kastet vi loss for St. Eustatsius. En avstand på 18 nautiske

mil krevde 30 nautiske med kryssing i grov sjø og sterk vind. Vi besteg, alle

tre, øyas vulkan the Quill. Etter turen spanderte vi på oss en gin tonic på 

Old Gin House.
Et slikt sted som gjør seg avbildet i reisekatalogen; på stranden med 
lekre møbler, hvite parasoller og en vidunderlig utsikt. Marianne og jeg
ble enige om at vi godt kunne hatt et par dager der. Men det var ikke 
mange andre steder på øya som fristet til tilbakekomst eller forlengelse
av oppholdet. 
Lørdag 3. april ankret vi opp i Basseterre på St. Kitts, og senere noen dager

i White Housebay . For meg turens endepunkt. Vi leide bil med sjåfør og kjørte rundt

hele øya, vi var også innom marinaen hvor SY Impuls skulle få hvile noen dager under prosess med

rengjøring under og påføring av nytt bunnstoff etter at jeg var reist. 

Ellers ble dagene brukt til snorkling og gode måltider. Marianne og jeg fikk 

også ganske såre hodebunder etterå ha stått på hodet på stranden i White House bay.

Det kan også anbefales for spreke pensjonister!
Som sagt; Takk for herlige dager på SY Impuls!!!

Saba

 

Kart over hvor haiene befinner seg

Svovel fra en underjordisk vulkan

Der nede ligger Impuls

På vei opp til mt Scienery

På vei opp til mt scienery

På vei opp til mt scienery

mt Scienery Nedrelands høyeste fjell

Utsikt fra Winwardside

Stasia

Old gin house, Oranjestad

Både utenfor Eustatius og St Kitts ble vi boret av coast guarden, på rutinekontroll...

Old gin House

St Kitts

Basseterre

White house bay

White house bay