Impuls ble satt på vannet på St Kitts marine work (SKMW) etter at vi hadde gitt henne to nye lag med bunnstoff. Siste natten vi lå på land på (SKMW), brant de bråtebrand på nabotomten, så vi våknet med vår fine hvite Impuls full av sort sot. Fryktelig irriterende.
Vi hadde en liten koseseilas fra SKMW og ned til Cades bay på Nevis. Det var ren østavind, lett bris og lite sjø. Og selvfølgelig sol.
Vi kastet ankeret tidlig på ettermiddagen i Cades bay. Tid for vask av dekk... da oppdaget vi at ikke bare var det sot på dekket men en av jerrykannene med diesel hadde fått et lite hull, så deler av dekket hadde fått en grufull gulfarge av dieselen. Og ikke nok med det, men da kolbjørn skulle snorkle ned å sjekke ankerfestet i sandbunden, oppdaget han at selene på kranen på SKMW hadde skrubbet langs skroget og slitt vekk bunnstoff helt ned til gelcoaten. Krise. Båten må altså opp igjen om ikke lenge,og da må vi bruke tid på å tørke og reparere skaden.
Vi gikk inn til Chrisis Beachclub. Drevet av norske Christian. Problemene våre var fort glemt da vi møtte denne trivelige mannen. Han inviterte oss på cocktailparty han skulle ha sammen med noen venner i et av de nye lukus-strandhusene han er i gang med å bygge ut på eiendommen han og familien eier på Nevis (med en enooooooormt lang sandstrand). OMG ta en titt på bildene. Vi kan begge anbefale å prøve Chrisis famouse burger på beach club`en.
Dagen etter den bekymringsløse ettermiddagen og kvelden, oppdaget vi at Chrisis beach club også hadde et imponerende raskt internett, som rakk helt ut til båten. Resultatet ble at vi brukte den første dagen vår på Nevis ombord på Impuls og fikset alt det praktiske kontorarbeidet som er blitt skjøvet fremover i litt for lang tid nå. En kjedelig med produktiv dag.
Men det er definitivt nok med èn slik kontordag. Så andre dagen på Nevis gikk vi på Peak Nevis. Christian hadde anbefalt oss å gå med guide, fordi det i begynnelsen av turen kunne bli vanskelig å finne riktig sti opp. Men vi bestemte oss for at de 800kr guiden skulle ha for å lede oss til toppen, de pengene ville vi gjerne spare. Så vi bestemte oss for å dra oppover og snu hvis vi ikke fant veien, eller det ble for krevende å gå opp uten guide.
Også her på Nevis beskriver guidebøkene bussystemet som utilregnelig, men vår erfaring er at det fungerer helt utmerket, også her på Nevis. Vi tok buss inn til Charlestown (den største byen på Nevis), det kostet 12 kr per pers. I Charlestown spurte vi en "trafikk warden" hvilken buss vi skulle ta hvis vi ville til Peak Nevis. Hun ble veldig engasert, og advarte oss på det sterkeste mot gjørmete stier (ville vel ikke bli mindre glatte med guide?), bratte stier (blir vel ikke mindre bratt med
en guide?). Hun la hendene rundt ansiktet og fortalte kollegaen sin at vi hadde tenkt oss opp til toppen. Kollegaen ble like redd på våre vegne. Og utrykte like mye redsel for at vi to skulle gjøre dette alene. Vi sa at ok, vi hører hva dere sier, men vi prøver alikevel, og hvis vi ser at det er håpløst er det ingen skam å snu. Når hun skjønte at vi forsatt ikke hadde tenkt å gå med guide sa hun: Det er villsvin der "and they will EAT you!". Også lagde hun veldig store hvite øyne, i det mørke ansiktet. Vi har nylig lest "Fluenes Herre" av ... og med den historien i bakhodet ble ikke villsvintrusselen noe mindre "skremmende". Det endte med at trafik Warden` fortalte oss hvilken buss som ville ta oss opp mot toppen, men så sa hun: Jeg sørger for at dere møter en guide der oppe. Hun fortalte så buss-såføren hvor vi skulle og hva vi hadde som plan å gjøre alene, men at hun hadde sørget for at vi ville møte en guide der oppe.
Vel fremme, 400moh, stoppet bussen ved en skikkelig barsk hardhaus av en guid, utstyrt med masjete. Han sa han ville møte oss om 15 minutter der hvor bussen slapp oss av. Vi rakk akkurat å spørre hvor mye han skulle ha for turen før han smalt igjen bussdøren. Han skulle ha det samme som den Christian kjente, 800 kr for oss to. Vi fikk sagt til han at det var vi ikke interessert i, så viktig var det ikke for oss å komme til toppen av Peak Nevis. Bussen kjørte oss et lite stykke videre. Fra der han slapp oss av fulgte vi veien videre til vi kom til den siste plantasjen, Heavens point, der fulgte vi stien som gikk langs gjerdet. Og vips var vi på en godt brukt sti som tok oss helt opp til toppen, 1100moh. Det var en skikkelig morsom tur. Det var virkelig bratt. Men vi kom oss oppover ved hjelp av armer og bein. Det var røtter og stener å holde seg i hele veien. Skikkelig gjørmete, tidvis glatt. Skikkelig morro. Utsikten på toppen var flott, men det var absolutt turen opp ogned som var det flotteste og det morsomste og utfordende!
Vel nede i sivilisasjonen igjen møtte vi ett villsvin, turens første. Og den løp bort så fort den kunne da vi nærmet oss ;)
Vel nede fra toppen tok vi oss en øl på Poor mans Bar. Derfra gikk det buss tilbake til Charlestown. Buss-sjåføren hadde røde, blanke øyne som du bare så vidt kunne skimte pupillene i, og han koste seg med en øl mens vi kjørte nedover til byen, fredag ettermiddag. Men han kjørte forsiktig. Han kjørte ikke i 100km/t som de andre bussene (på dårlige, smale veier med unge og gamle, liv og røre i veikanten). Han tok ingen hazardiøse forbikjøringer (typisk i en sving på en bakketopp). Og vi kom
oss trygt tilbake på Impuls. Kvelden tilbragte vi med god musikk på Nevis Blues Festival. For andre året arrangeres denne festivalen. Inn i blues-programmet hadde de sneket inn typisk karibisk underholdning: styltemenn og steelband. Og vi fikk hørt den Neviske nasjonalsangen. Best av alt var bluesen.
Innsjekk og utsjekk St Kitts og Nevis.
Vi sjekket inn da vi kom til St Kitts, i Basseterre. Vi fortalte dem hvor lenge vi planla å bli. Og vi sjekket ut på Nevis og betalte for ankring på Nevis.
Vi hadde lest at vi måtte få seilingstillatelse til Nevis før vi forlot St Kitts og vise denne til imigrasjon i Nevis innen en uke. Dette var unødvendig. Vi sjekket
med Kystvakta og politiet i Sandy Point, og de bekreftet at det bare var å sjekke ut av Nevis når vi var ferdige med begge øyene.
 |
| Aske og diesel |
 |
| Impuls i solnedgangen |
 |
| Poor mans bar med nevis Peak i bakgrunnen |
 |
| Skikkelig møkkete på vei opp til peak nevis |
 |
| styltemenn |
Fine bilder!
SvarSlett