Raroia

                          "Plutselig er det en som roper: Nå må de be, som tror, det er siste sjanse!
                           ... Bølgen marsjer på, reiser seg nok en meter før den brekker og sender
                          tonnevis   av vann og flåten Seil og kasser flyter, dekksbord splintrer,
                           masten brekker. Alle holder fast som best de kan... I et glimt øyner Knut
                          revet som en vegg i        havet... Neste bølge kommer. Den er grønn som
                          glass og større enn alle andre. Vannet brøler, treffer flåten, en av gutta
                          skriker at dette kan ikke gå bra.  -Hold fast! De holder fast. Det gjelder
                          livet. Da lyder det et brak. De kjenner       flåten skjelve under føttene.
                           Bølgen har gjort sitt og bryter sammen. Den har kastet Kont-Tiki opp
                           på revet.... " 

Vi valgte en noe mer skånsom ankomst til Raroia, enn det Thor Heyerdahl valgte med Kon-Tiki. Vi gikk gjennom passet på andre siden av lagunene i forhold til hvor Heyedahl kræsjet med Kon-Tiki.
Etter Marquesas seilte vi til Raroia i Tuamotu. Strekningen er ca 450 nautiske mil og vi seilte strekningen på tvers av tradevinden, strømmen og bølgene. Det første døgnet hadde vi bra vind akten for tvers, bølgende slo over båten fra siden, vi suste av gårde, William hylte av fryd og vi gjennomførte 181 nautiske mil på et døgn. Etter ca et døgn roet både bølgene og vinden seg, heldigvis. Det første døgnet gikk det så bøker suste gjennom byssa, cockpiten var konstant fuktig og maten ble laget mens Marianne danset fra fot til fot for å holde balansen. Etter 2,5 døgn var vi fremme og lå utenfor Raroia og ventet på å gå gjennom passet, inngangen til atollen.  Raroia er den første atollen vi skal besøke i Tuamotu-skjærgården. Tuamotu består av 77 atoller. En atoll består av et korallrev som løper over og under vann, rundt en lagune. Som regel er det kun èn inngang, et pass, som fører fra havet og inn i lagunen. I passet er det strøm som går ut eller inn i lagunen, avhengig av tidevannet.
Utenfor passet til Raroia møtte vi en lokal fisker. Han sa vi måtte gå igjennom passet nå hvis vi ville inn. Vi satte kursen inn i atollen og hadde ca 2 knop motstrøm. Utgående strøm kan bli opp til 8 knop på Raroia, derfor er tidspunkt for ankomst til atollen veldig viktig. Alternativet er å ligge utenfor atollen og vente på å komme inn, og det kan ta mer enn 6 timer. Inne i Raroia satte vi kursen for landsbyen.
William og Marianne svømte i land, Kolbjørn tok dinghyen. Det var søndag og veldig stille i landsbyen. En gjeng spilte trommer og ba oss joine dem - med utsikt mot stranden og den trukise lagunene var vi lette å be. Marianne spillte basstromme resten av ettermiddagen, Kolbjørn fikk seg noen øl og spanderte rundt seg. Ølen skaffet kjøpmannen han - til tross for at det var etter stengetid på en søndag. William lekte på stranden med noen barn.
Dagen etter krysset vi lagunen for å komme til det korallrevet Thor Heyerdahl og mannskapet hans kræsjet i (GPS posisjon: 16 03 918 S 142 21 754 V). Navigering inne i atollene er utfordrende fordi de som regel er fyllt med korallrev spredt over hele lagunen. Korallrevene synes best når solen står høyt på himmelen og det ikke er skyer på himmelen, utenom dette er det umulig å se korallrevene. Så navigering inne i lagunene må også planlegges nøye. Og Marianne sto baugvakt for å spotte korallrevene og rapportere tilbake til Kapteien slik at Impuls gikk mellom og ikke over korallrevene.
Thor Hyerdahl "valgte" en skikkelig vakkert sted å kræsje Kon-Tiki! Turkist vann, hvit sandstrand, øyer kun begrodd med kokospalmer. Vi forspiste oss på kokosnøtter, så etter Raroia ble det lenge til vi orket å spise kokosnøtter igjen.
Vi møtte igjen lekekameratene til William. Jadean og So What! Lykke ombord! Og veldig motiverende å gjøre lekser når du vet du kan padle kajakken over til en nabobåt eller stranden og leke med andre barn!
Vi hadde stort bål på stranden sammen med alle de andre båtene som ankret opp rundt oss.
Vi snorklet og dykket i passet (ingangen til Raroia). Vi så flere hai!
Berry på Jadean er dykkerinstruktør. Ved vår siste, og enda vakrere ankringsplass i Raroia (GPS posisjon: 15 57 241 S 142 18 984 V) var Berry så snill å ta et oppfriskningskurs med Marianne - Endelig er hun nå tilbake under vann, med flasker på ryggen. Under kurset sirklet Kolbjørn rundt oss med en speargun og skremte vekk fem hai som kom litt for tett på. Berry hadde også et dykkerkurs for alle barna, så nå har også William dykket med flasker. Under barnekurset var alle de voksne som ikke var del av kurset haivakt. Det er utrolig mye hai i det fantastisk klare og turkise vannet inne i lagunene.

William leker ...

... Marianne spiller basstromme...

Bandet

William varmer opp til Tine-cup

Minnesmonumentet for Thor Heyerdahl (...  gutteklubben grei som satte opp monumentet..

og skrev sine egne navn like store som navnene til besetningen om bord på

Kon-Tiki...)

Monumentet

Kolbjørn på revet der Thor Heyerdahl "la til" med Kon-Tiki

mengder med skjell, koraller og eremittkrepser...
... det kunne ha fyllt opp båten hvis det var opp til William 

GPS posisjon: 15 57 241 S 142 18 984 V

GPS posisjon: 15 57 241 S 142 18 984 V

GPS posisjon: 15 57 241 S 142 18 984 V

På utkikk etter korallrev