Etappen fra Bermuda til Canada

Etter to uker på Bermuda var vi overklare for å seile videre. Vi var klare for kjøligere dager og mindre stekende sol. Bermuda var jo bare et sted vi tilfeldigvis kom innom på vei nordover, Canada har vært et mål lenge. Av overtroiske grunner starter vi aldri en lenger seilas på en fredag. Det er en gammel sjømannsmyte om at det bringer ulykke. Så da været skulle slå til med riktig vindretning på en fredag var det bare å smøre oss med tålmodighet og vente med avreise til lørdag. Lørdag var vi veldig klare til å dra. Vi sjekket ut av Bermuda. Tollbetjenten fulgte oss ombord i dinghyen, hun måtte bære ombord taxfree drikken vi hadde kjøpt på den legendariske Goslinger butikken i Hamilton, det hadde vi ikke lov til å gjøre selv. Vi heiste storseilet mens vi fortsatt lå for anker med baugen pekende rett inn i vindøyet. Med ankeret oppe seilte vi ut den smale kanalen på bare 70 meter bredde. Vi seilte forbi alle fortene og kanonene som har beskyttet Bermuda for inntrengere i mange hundre år. Inn og utseilingen til Bermuda er begrenset av et korallrev som omgir øya. For å komme til de to store byene på Bermuda, St Geroge og Hamilton, må man seile gjennom en smal åpning i revet, og langs land er det strategisk plassert ut kanoner som skyter på alle uvelkomne gjester. Så det har gjennom tidene vært umulig å angripe Bermuda. Vel ute av kanalen var det bare å slippe ut genoaen og sette seil mot Canada, nærmeste land i nordlig retning. Den første dagen hadde vi nydelig medvind, før nordavinden fant oss og ga oss motvind resten av turen. Vi presset oss mot vinden på vei mot området der hvor vi skulle krysse Golfstrømmen. Vi var spente på hvordan vi ville oppleve den kryssingen, men den forekom oss rolig. På et tidspunkt fikk vi høy fart, gikk i åtte knop i lite vind, da skjønte vi at vi var på vei MED golfstrømmen, og hvis vi fortsatte med det, uansett hvor fristende det er å gå så fort, så ville den ta oss østover og vi skulle nordvestover til Saint Andrews i New Brownsvik. Vi merket vi hadde krysset golfstrømmen og befant oss nord for den, ved at temperturen i vannet sank med fem grader. Tredje dagen underveis hadde vi en rolig periode. Vinden hadde dabbet av og Kolbjørn skulle frem på dekk for å komme til masten å ta ut et rev i storseilet for at vi skulle få mer fart gjennom vannet. Han surret tauet rundt vinsjen for å vinsje opp storseilet da han plutselig sto med vinsjen i hånden. Vinsjen hadde rett og slett knukket rett av festet til masten. Dette kunne like gjerne, og kanskje mer sannsynlig, skjedd mens vi var i mye vind og heller skulle revet seilet. Det hadde opplevdes mye mer voldsomt og utrygt. Noen ganger føler vi at noen holder en hånd over oss. Vi improviserte og brukte en av de andre vinsjene i masta, som egentlig har andre designerte oppgaver, men som nå ble brukt til storseilet. Vi hadde flere besøk av lekne delfiner som svømte og hoppet rundt baugen. Vi erfarte også noe nytt i møte med disse delfinene. Vi lå i lugaren på kvelden og hørte delfinene snakke på utsiden av skroget. Neste morgen når Marianne stop opp kunne hun igjen høre delfinene snakke sammen på andre siden av skroget. Hun gikk opp på dekk og frem i baugen og ble vitne til en flokk delfiner som lekte rundt baugen mens solen sakte kom opp over horisonten. En fisk bet på snøret en kveld rett før vi egentlig hadde plan om å dra inn snøret. Og for en glede vi opplevde da vi oppdaget at vi hadde fått en yellowfin tuna på kroken. For en delikatesse! Vi hadde problemer med å laste ned værmeldingene underveis. Predictvind, som er det programmet vi laster ned værdata med, ville plutselig ikke godkjenne passordet vårt. Så vi hadde ingen tilgang på vardata underveis. Den fjerde dagen begynte det å føles utrygt, så vi sendte en melding via satelitter til Christian som sitter på et shippingkontor i Oslo, og ba han sende oss værmelding for de to neste dagen. Det gjorde han og vi følte oss trygge på den værmeldingen hele veien inn til Bay of Fundy i New Brownvick i Canada - da var vi liksom fremme og tålmodig lot vi vindstilla og tåken omtulle oss.