Inagua Bahamas

Vi heiste seil utenfor Ricòn på Puerto Rico. Det tok oss tre netter å seile til vår første Bahamanske øy. Den første natten var en nydelig natt med fullmåne og en tindrende stjernekart. Den andre natten blåste det stivkuling med liten storm i kastene. Den tredje natten beundret vi et fantastisk tordenvær foran oss, helt til det plutselig omfavnet oss fra alle kanter. Vi hadde medvind, så vi regnet med at været ikke ville komme vår vei, men det gjorde det. Det dundret rundt oss i alle himmelretninger, og vi bekymret oss for all elektronikken ombord. Det som kan puttes inn i stekeovnen ble puttet inn i stekeovnen, for å beskytte det mot lynnedslag.

Vi kom oss helskinnet gjennom det dårlige været og ankret opp utenfor Mathew town på Inagua island på Bahamas. Det ble et dyrt besøk. Dyrt fordi det er veldig dyrt å seile i Bahamas i tillegg til at vi ankom på en søndag, så både Immigrasjon og sykepleieren som skulle ta covid-test av oss skulle ha ekstra betalt for å sjekke oss inn. De skulle ha 25 dollar hver. Seilingstillatelsen kostet 300 amerikanske dollar og hver og en av oss kostet 50 dollar. Koronatestene kostet 25 dollar stykke. Tollen skulle ha 40 dollar for å hente seilingstillatelsen. Det hele kom altså på 465us$, tilsvarende ca 4100 kr. Og med på kjøpet av seiltillatelsen fulgte en fiskelisens, begge med en varighet på tre måneder. 

Ankringen utenfor Mathew town var nydelig. Den lå på vest siden av øya. Godt beskyttet for den dominerende østavinden. Hettemåkene som fløy over Impuls opplevdes turkise i fargen. Fargen på havet de fløy over ble reflektert i de hvite fjerne. 

Folkene på Inagua var utrolig smilende. De vinket, tutet og hilste på oss når de passerte oss, som om de kjente oss. Det var vanskelig å ikke ta inn over seg det gode humøret de spredte om seg. 

Vi kjøpte brød av den lokale bakeren, og Marianne fikk hørt hvordan fødselshjelpen fungerer på disse avsidesliggende øyene i Bahamas. Bahamas består av omtrent 700 øyer. På disse øyene bor det rundt regnet 600.000 mennesker tilsammen. Omtrent 300.000 av befolkningen bor i hovedstaden Nassau. De gravide må flytte til hovedstaden når de er 6 måneder gravide. De må selv skaffe et sted å bo der. Her på Inagua har de en senior nurse som tar seg av de gravide. Tidlig i graviditeten må de dra til hovedstaden for å gjøre ultralyd og ta blodprøver. Bakeren Marianne snakket med hadde tvillinger på et år. Da tvilling graviditeten var bekreftet ba senior nursen bakeren om å bli i Nasau til hun hadde født. Senior nursen ville ikke ha noe ansvar for en tvillinggraviditet på denne øya. Heldigvis var bakeren tilbake på øya nå, slik at vi kunne kjøpe nybakt brød og kanelsnurrer med ostekrem på. 

Da vi sjekket inn ble vi møtt av en søppelbil som hentet søppel på marinaen. Søppelbilen var bemannet med tre menn med store smil.  Litt usikkert hvor de gjorde av søppelet. Man ville forvente at de kjørte det til en søppelfylling, men til tross for en eventuell søppelfylling på øya var hele øya dekket av søppel. Det var søppel overalt. En hver strand, et hvert buskas, enhver hage var forsøplet med plastikk, glassflasker, aluminiumsbokser og annet skrot. Det var overveldende. Vi må vurdere hva vi skal gjøre med søpla vår underveis her i Bahamas hvis det viser seg å fortsette slik. 

Vi ble på Inagua i fire dager. Gikk tur i det lille tettstedet Mathew town. Vi tittet på saltdammene hvor Morton Sea Salt Company vinner ut omtrent 500.000 tonn salt i året.  Vi fikk med oss noen store saltkrystaller. Etter fire dager sjekket vi ut av Bahamas og satte seil igjen. De 137 nautiske milene fra Inagua til Puerto Vita i Cuba tok oss 22 timer. Turen startet med noen tordenbyger som lå foran oss. Etter erfaringer fra turen til Inagua hvor vi plutselig var omringet av et forferdelig voldsomt tordenvær valgte vi å gå sakte fremover, i håp om at været ville gå over innen vi kom til det området hvor det lynte og buldret. Det klarte vi. 

Planen vår er å ha Impuls i Puerto Vita og reise Cuba rundt med buss.   

Surdeigspannekaker

Frihetsfølelse

Innsjekk i Bahamas

Vi ble "overrasket" tidevannet,
og dinghyen kom i klem. Vi måtte kjempe litt for å få den løs under brygga.

Dieselgeneratoren som forsyner øya med strøm

Kolbjørn er nydusjet

Burrowing owl, en liten ugle med lange ben

Molton sea salt

damen i dammen