SY Impuls: De tre Muskiterer

Den strevsomme seilasen fra Panama til St Croix, tok oss faktisk til St Croix så vi rakk julefeiringen med noen dagers margin slik at vi ikke bare fikk med oss julekosen men også organisert juleforberedelser.

Vi var skikkelig glade for å være fremme og møte Trond, Kolbjørn sin bror som bor på St Croix, i marinaen i Chrstiansted på St Croix. Vi la Impuls på anker utenfor marinaen.

Som regel når vi har gjort tøffe kryssinger er stoltheten og godfølelsen til å ta å føle på. Denne etappen var annerledes, den var bare slitsom og opplevdes som meningsløs. Vi opplevde ingen stolthet, men mer overbærenhet med oss selv. Hvor dumme er man når man legger ut på en slik ettappe - i desember i den fryktede Christmas vind rett i fleiset. Vi lurte nesten på om vi var ved å bli landkrabber Det som gjorde at ord som Impuls, Salg, Nye eiere, bare forble flyktige ord var at vi husker jo at vi pleide å elske dette, seilingen og livet ombord - så kanskje det bare handlet om tid?

Og vi ga det tid. Vi endte med å være på st Croix i til sammen tre måneder og to uker uten å bli utålmodige. Vi bare nøt. Vi nøt at vi fortsatt hadde frihetsfølelsen til å kunne velge å være her så lenge vi ønsket.

Vi bodde sammen med Trond, Brianna og Jovanna. Trond sin familie. Og vi tre, Trond, Kolbjørn og Marianne fungerte som de tre muskiterer. Vi jobbet sammen, vi drakk øl sammen, røykte cigarer og cigarillos sammen, kjøpte grillet svin under det store treet langs Bypassen på søndager, gikk på cigarbar på tirsdager, tok med oss Brianna, Trond sin nydelige og festlige datter på tre år, og seilte ut til Buck Island i helgene. Vi så gode og dårlige neflix filmer og serier sammen. Vi rett og slett hang sammen, hver dag, i tre og en halv måned. Vi storkoste oss.

Vi hjalp Trond å bygge på hangaren han bygger på flyplassen på st Croix. Vi slipte rust med vinkelsliper, vasket rust med høytrykkspyler, ryddet tomten og malte stålet. Veldig bra ble det. Det var deilig å jobbe i høyden under den stekende tropiske solen, der oppe var det mer lufting.

I februar fikk vi besøk fra Norge. Vi hadde en nydelig seilas fra st Croix til Culebra i Puerto Rico. Der møtte vi Eline, Mariannes venninne og hennes familie (se tidligere blogginnlegg skrevet av Eline (Tusen takk Eline)). Det var fantastisk å seile, Impuls fungerte, vi kjente på at vi fortsatt "har det i fingrene", vi rett og slett storkoste oss ombord.

I februar kom Live og Mehol på besøk. Vi seilte sammen med dem i De britiske jomfruøyer. Det var supert og ha dem ombord. Igjen storkoste vi oss ombord.

I januar var vi på vennetur til st Thomas. Mike Harries, en venn av Trond og Kolbjørn døde plutselig og vennene skulle samles til en minnestund. Vi durte over til st Thomas i båten til Edgar og Pauli, en 40 fots typisk amerikanske fritids-fiskebåt. Det var høy cigarføring og fri bar på et resort med en laaaaang strand hvor vi kastet roseblader i havet til minne om Mike. Det ble en tidenes fest! Dagen etter var vi en sliten og litt mindre entusiastisk gjeng som durte tilbake til st Croix.

Med disse turene kjente vi at seilgleden var tilbake og vi gledet oss til å fortsette å seile. Så da Live og Mehol dro hjem igjen begynte vi for alvor å gjøre Impuls og oss klare for nye eventyr. Og dermed er det tid for oppramsing av hvor flinke vi har vært ombord ;)

Noen av de viktigste tingene vi har fikset ombord på Impuls i løpet av de tre månedene:

Bestilt, fått levert og montert nytt vindinstrument på styreposisjonen, for bare å finne ut at det ikke var det instrumentet som gjorde at vi ikke hadde vindmåler og windwane, men en skade på kabelen som går inne i masten. Kabelen ble trukket ut, reparert, og heist opp i masten igjen.

Bestilt riktige men fått levert feil deler til watermakeren. Kolbjørn har improvisert, så nå fungerer watermakeren.

Storseilet vårt revnet på seilasen mellom Panama og St Croix derfor måtte vi ta mål, bestille nytt storseil og få det levert til st Croix. Tidligere har vi fått seil levert av Quantum seil i Oslo. Vi har vært veldig fornøyde med kommunikasjonen vi har hatt med dem og det de har levert, så vi bestilte fra dem igjen. Live og Mehol tok med seg seilet i bagasjen når de kom på besøk. (tusen takk skal dere ha!!). Men tror dere ikke tollen i USA ønsket å se hva som var i pakken. De åpnet pakken med en kniv og ikke bare ett sted, men to steder og skar dermed også to 20 cm store kutt i det nye storseilet. GRRR. Heldigvis fikk vi reparert skaden hos en seilmaker på St Croix.

Vi har selvfølgelig prøvd å få erstatning fra tollen. Vi brukte mye tid på å overtale dem til å gi oss klageskjemaet, vi har tre ganger prøvd å levere et utfylt skjema tilbake til dem, slik prosedyren er, men de vil ikke ta i mot det. Vi har nå konkludert med at det er en tapt sak. Skjemaet kommer nok ikke videre hvis vi i det heletatt får levert det til dem...

Solbeskyttelsen (sunberella) på genoaen revnet da vi seilte fra Panama til St Croix. Heldigvis var selve stoffet i god hold, så seilmakeren behøvde bare å reparere det, vi behøvde ikke å bytte hele solbeskyttelsen.

Vi har fått renset sofatrekkene i salongen.

Vi har reparert hull i lazybagen (bagen som beskytter storseilet når vi ikke seiler). Og reparert skader på sunberellatrekket som beskytter navpoden og vindbeskyttelsene på hardtoppen.

Vi har strammet riggen.

Tettet luke frampiggen med silikon.

Stainles steal, både ute og inne er blitt pusset med poleringsmiddelet Hugo.

Festet en rekkestøtte som var løs. Nå er den boltet fast med fire lange (tidligere hadde vi brukt litt for korte) bolter og rikelige mengder silikon.

Kjøleskapet har ikke fungert siden Panama, i mellomtiden har vi brukt fryseboksen vår som kjøleskap. Fryseboksen rommer bare 30 liter så det er i minste laget, i allefall når vi får besøk ombord, og ikke minst når vi skal begynne å seile lengere distanser uten tilgang til forsyninger. Kolbjørn demontert kjøleskapsmotoren og tok den med til en mekaniker som mente vi trengte ny kjøleskapsmotor. Vi kjøpte et nytt på nettet og fikk det levert. Kolbjørn installerte det nye kjøleskapet.

Nå er vi og Impuls klare for å seile videre! Hiv og hoi!

Juletreet vårt. Det begynner å bli veldig
lenge siden det var oppe...

skjønne Brianna

Julemiddag. Var umulig å få alle fem til å se normale
ut samtidig :)

Domino

Paradise Corner

Vi rakk å prøve ut et utall av de gode spisestedene
på St Croix. Dette er på Blue water Terrace hvor de
har sjømatbuffet på mandager.

Det gamle, revnede storsteilet vårt. Det
gikk i søpla. Reserveseilet vårt ga vi
til Pauli som skal bruke det som sol-
bekyttelse.

Vi ble alle smittet av Corona.

En håndtverker som skal flytte fra øya
hadde garasjesalg. Der vi fikk vi kjøpt
diverse nyttig verktøy og oppbevaring.

Det siste man skulle tro ;)
Men jeg strikket meg en
ullgenser

Brianna ble tre år <3

På bytur med Brianna og Jovanna

Jobber på hangaren. De røde neglene
varte ikke lenge...

Jobbing på hangaren kunne være rene
møkkajobben. Kolbjørn trenger en dusj.

Utsikten hos Joe. Over badebassenget
og over til Buck island.

Hangar jobbing

Eplepause ved hangaren

Lunsj. Her på en
typisk karibisk restaurant hvor du får storfe, kylling
eller fisk, med ris, grønnsalat, tomater og kanskje
bønner.

En annen lunsj restaurant med en variant av
den samme menyen.

"kontor"-bygget ved hangaren

Hangaren

Der ute lå Impuls på anker i tre måneder. Det var
masse skilpadder der. Nydelig solnedgang.

Høytrykkspyler hangaren

Bra arbeidsinnsats feiret vi med en øl
på baren til mr Carr

På hangaren

Den første turen vår til Buck Island hadde vi alene.
Men det var for fantastisk til ikke å dele det med noen.

Ankringen vår på St Croix

Ankringen på St Croix

Arbeidsplanen vår...

Til informasjon

En liten gekko som hadde forvillet seg
til toppen av hangaren!

Tirsdagscigar på baren Asado

Til informasjon

Pause på hangaren

En bar...

Hovedstedet på St Croix heter
Christiansted. Et koselig lite tettsted
med fargerike hus, mer eller mindre
falleferdige. Den har en helt særlig sjarm.

Brianna og Trond

Bettan og Marianne.
Marianne hjalp Bettan i gullsmedforretningen hennes. Bettan er pensjonert anestesilege fra Sverige. Herlig dame! Bildet ble tatt på st Patrics day.