Det er alt for lenge siden vi har blogget nå. Grunnen er rett og slett at vi har vært så opptatt med å oppleve.
Vi har hatt fint fint besøk ombord i 14 dager, av The Amazing Three: Anette, Laila og Erlend. Anette og Laila seilte også sammen med oss over Atlanteren for vel fire år siden og Erlend er så heldig å være Anettes kjæreste.
Vi seilt fem ombord fra Kodiak til Geografic harbor i Katmai nasjonal park. Det var en forholdsvis røff seilas i motvind og overskyet. Da ble gjestene introdusert til meditasjon på seilers vis - når du er der du er, fullstendig tilstede i øyeblikket. Den enste som verbalt uttrykte behov for å være et annet sted var Laila. Mellom to spykuler kikket hun opp på kapteinen og sa: nå vil jeg frem. Kapteinen kunne ikke annet enn å krenge båten litt mer over mot styrbord for å vaske bort etterlatenskapene hennes fra ripa. Vi er her vi er, og kan ikke gjøre så mye med det akkurat nå. Men vel fremme i Geografic harbor ble alle de negative strabasene glemt paralelt med det store antallet bjørn vi så. En enorm opplevelse!
Vi seilte en tur innom Onion bay hvor det lå et stort antall søte hav otere når vi seilte ut etter en rolig natt for anker. Og vi hadde en deilig dag på svabergene i Anton Larson bay.
Den neste store bjørne-opplevelse fikk vi i Kitoi bay hvor Dog Salomon'en var på vei opp i elven for å gyte og tiltrakk både bjørn og ørn. Det litt triste for Stillehavs-laksen er at når den er ferdig med å gyte, så dør den, så denne laksen skulle bare dø. Og i tillegg så var det et klekkeri her. Så laksen som var her var født her og var nå på vei tilbake til denne eksakte elven, men de ble hindret i å gå opp i elven og ble i stedet fraktet inn på et operasjonsbord hvor de ble "tvangsgytet" for så å dø. Av all rognen klekkeriet samler inn, blir gevinsten omtrent 90.000.000 yngel som settes ut i havet igjen. Hadde naturen gått sin gang hadde kun 2.000.000 til 3.000.000 millioner av yngelet overlevd og kommet seg fra elven ut i havet. En av de største næringene i Alaska er kommersiell laksefiske.
Vi har hatt fint fint besøk ombord i 14 dager, av The Amazing Three: Anette, Laila og Erlend. Anette og Laila seilte også sammen med oss over Atlanteren for vel fire år siden og Erlend er så heldig å være Anettes kjæreste.
Vi seilt fem ombord fra Kodiak til Geografic harbor i Katmai nasjonal park. Det var en forholdsvis røff seilas i motvind og overskyet. Da ble gjestene introdusert til meditasjon på seilers vis - når du er der du er, fullstendig tilstede i øyeblikket. Den enste som verbalt uttrykte behov for å være et annet sted var Laila. Mellom to spykuler kikket hun opp på kapteinen og sa: nå vil jeg frem. Kapteinen kunne ikke annet enn å krenge båten litt mer over mot styrbord for å vaske bort etterlatenskapene hennes fra ripa. Vi er her vi er, og kan ikke gjøre så mye med det akkurat nå. Men vel fremme i Geografic harbor ble alle de negative strabasene glemt paralelt med det store antallet bjørn vi så. En enorm opplevelse!
Vi seilte en tur innom Onion bay hvor det lå et stort antall søte hav otere når vi seilte ut etter en rolig natt for anker. Og vi hadde en deilig dag på svabergene i Anton Larson bay.
Den neste store bjørne-opplevelse fikk vi i Kitoi bay hvor Dog Salomon'en var på vei opp i elven for å gyte og tiltrakk både bjørn og ørn. Det litt triste for Stillehavs-laksen er at når den er ferdig med å gyte, så dør den, så denne laksen skulle bare dø. Og i tillegg så var det et klekkeri her. Så laksen som var her var født her og var nå på vei tilbake til denne eksakte elven, men de ble hindret i å gå opp i elven og ble i stedet fraktet inn på et operasjonsbord hvor de ble "tvangsgytet" for så å dø. Av all rognen klekkeriet samler inn, blir gevinsten omtrent 90.000.000 yngel som settes ut i havet igjen. Hadde naturen gått sin gang hadde kun 2.000.000 til 3.000.000 millioner av yngelet overlevd og kommet seg fra elven ut i havet. En av de største næringene i Alaska er kommersiell laksefiske.
Det er lenge siden sist vi hadde besøk hjemmefra. Det var veldig godt for oss endelig å ha noen flere ombord, det utvidet samtale repertoaret og menings utvekslingen. Tusen takk for noen super fine uker The Amazing Three!
Bilder fra første gang vi besøkte Kodiak
 |
Vi møtte denne fiskeren, opprinnelig fra MOntana, nå på vei til Bristol Bay for å fiske laks
|
 |
| Man kan ikke se like kul ut hele tiden.... |
 |
Vi dro på fisketur sammen med Sarah og Wade. Fikk Rockfish. Etter fiskingen
lakge vi fiske taco ombord hos Sarah og Wade.
|
 |
| Det er ikke størelsen som teller... det er smilet til fiskeren |
 |
Kodiak small bpat harbor. Her lå vi i marinaen i håp om å få fikset anker vinsjen vår.
Det fikk vi ikke gjort så vi måtte kjøpe ny.
|
 |
| The Amazing Three hadde med to nye båtflagg fra Norge, det var på tide... |
 |
En av fiskebåtene som lå ved siden av oss i marinaen i Kodiak kom over til oss
med fire rødlaks. Det ble flere gode middager!
|
 |
| Kodiak small boat harbor |
 |
| Kodiak small boat harbor |
 |
| Kodiak small boat harbor |
 |
De her søtnosene er det mange av i området! Vi blir like lykkelige hver gang vi
ser disse havoterene.
|
 |
| Rock fish |
 |
| Legg til bildetekst |
 |
| Legg til bildetekst |
 |
| Legg til bildetekst |
 |
| Legg til bildetekst |
 |
| Legg til bildetekst |
TILBAKE TIL KODIAK
4.july og borgertog. sjekk banneren barna her bærer.
Sons of Norway i borgertoget 4.july
Sjøløver
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn