Impuls

Impuls

tirsdag 27. august 2019

Glacier Bay , Alaska

Vi tok en sjanse på at det ikke var planlagt for mange båter i glacier bay nasjonalpark for den kommende uken. I Galcier Bay nasjonalpark tillater de bare 13 private båter i døgnet, de fleste planlagt god tid i forveien. Vi fikk på kort varsel seiltillatelse for å seile syv dager mellom isbreer og urørt villmark i Glacier bay nasjonalpark. I en uke var vi tilskuere til isbreer som kalvet, bjørner som fisket, bjørnemødre som lærte barna å fiske, sel som dovent lå på isflak å lurte på hva vi så på. Vi drakk morgen kaffe til nydelige soloppganger i håp om å få se noen ville dyr i morgenstell. Vi røkte sigar for å holde knotten på avstand. Vi spiste selvfisket sølvlaks og selvskutt hjort  (Kolbjørn som skjøt den og fordi fryseren vår er full stoppet vår Alaska jakt med det ene dyret).
Vi padlet kajak til land, for stille å nærme oss dyrene i tillegg til at kajakene er hardplast i motsetning til dinghyen vår som er oppblåsbar. Prøv å forestille dere synet av en oppblåsbar dinghy som det er blitt bitt hull i av en bjørn. Det er kaldt å svømme tilbake til Impuls i vann som holder 9 grader.
Den ene ettermiddagen vi hadde padlet i land la vi kajakene på stranden og tuslet opp langs elven. Vi kom ikke langt før Marianne bråstopper og sier: Kolbjørn! En bjørn! Ut av skogen var det kommet en liten svart bjørn med nydelig blank pels. Den snuste litt etter mat på bakken før den la merke til oss. Da satte den seg ned på rompa og tittet på oss før den løp tilbake i skjul av buskaset den kom fra. Vi gikk tilbake til kajakene og padlet langs stranden i håp om å få se den mer, men den holdt seg i skjul helt til vi var tilbake ombord i cockpiten på Impuls, og den uforstyrret kunne tusle i flere timer langs stranden.
En ettermiddag vi skulle ankre satte Kolbjørn plutselig båten i maks revers. I følge kartene våre skulle det være rundt 20 meter under kjølen vår, men dybdemåleren vår viste plutselig 4 meter, og ekkoloddet viste et merkelig bilde. Det rant en elv ut der vi hadde tenkt å ankre og det gjorde vannet veldig grumsete. Kartet viste at det skulle være 20 meter dypt her derfor bestemte vi oss for å ankre og satse på at de målte 4 metrene var en feilmåling  som skyldtes at vandet var så grumsete.
Etter at vi hadde tatt en ankerpils og ligget en stund på ankeret festet Kolbjørn et blylodd til fiskesnøre og slapp det over ripa for å kontrollere dybden. Det kom bare 2,5 meter ned før det traff bunden. Vi jobber kjapt når vi må. På med motor og opp med anker. Vi droppet ankeret lenger ut, hvor dybdemåleren viste 20 meter og blyloddet forsvant lenger enn vi gadd å måle oss frem til.
Vi bare nyter det enkle liv!!

En detalj fra tettstedet Gusvavo. De hadde et supermarked og en kaffebar - alt vi trengte.

johns Hopkins glacier

Reid inlet


Hval


Marjeri glacier







Margerie glacier

Tarr inlet

Tarr inlet

Tarr inlet




John Hopinks glacier






Johns Hopkins glaceier

En liten Senorita og en GT med isbreis for meg, takk!
Bjørn i Tidal Inlet

Tidal inlet

Laks, jummy

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn