Impuls

Impuls

onsdag 7. desember 2016

Home sweet home

Det er fantastisk digg å sitte ute i cockpit, etter at det er blitt mørkt, månen er på sitt største på en mannsalder og sirisssene gnikker bena mot hverandre.
Vi er tilbake på Impuls. Vi er ikke forlist! Men vi synes det er veldig hyggelig at det sitter en pensjonert fisker i nord Norge som ringer Bestemor for å høre om vi er forlist, i og med at det er så lenge siden vi oppdaterte bloggen sist. En ekstra hilsen til deg pensjonerte fisker!!

Jeg dro hjem først mens Kolbjørn fikk besøk av Geir og Henning, dere har vel lest hvordan det gikk. Før gutta kom fikk han også fikset båt - supermannen ba meg ikke glemme det i blogginnlegget ;) Han fikk fikset nytt bunnstoff. Det vi la på i mars på St Kitts marine Work er allerede slipt bort og groe dekket skroget. Aldri mer International sitt bunnstoff. Nå prøver vi oss på sea jet i stedet.
Han fikk byttet en gjennomføring i motorrommet som var helt totalt rusten og slapp inn litt vann.
Også fikk han fikset et Bypass til toalettet som er bra når vi er ute på åpent hav.
Det er det jeg sier! En supermann!

Tusen takk Roffe, Toini og mamma fordi dere var så gjestmilde å åpne hjemmene deres for oss når vi trengte et sted å bo mens vi var hjemme!!

Mens Marianne var hjemme trålet hun gangene på fødeavdelingen på Ullevål med tresko - slik at det kunne høres for alle at jeg fortsatt kan holde den effektiviteten oppe som er krevd på en moderne fødeavdeling. Fantastisk å være tilbake på jobb blant fantastiske kollegaer og få være med på livets store under!
I tilegg til jobb var jeg i bryllupet til Christina og Krister (digger dere ;)), var på fjelltur med venninner og på elgjakt (bildet under bekrefter (ut)fallet
Dagen etter at Kolbjørn ankom Norge sveipet orkanen Mathew over Impuls og Martinique (70-80knops vind, orkan kategori 1 av 5.). Mens det pågikk hadde vi et rimelig høyt adrenalinnivå hjemme i Norge. Men det var en lettelse når vi fikk mail av Azure som passet på Impuls for oss, med et bilde av Impuls som så ut nøyaktig som da Kolbjørn forlot henne to dager tidligere. I tillegg hadde Azure lagt ved mailen bilder av båter det ikke hadde gått så bra med... et skikkelig bra triks, slik at vi følte det var penga værdt å betale Azure 1000 kr/mnd for å passe på Impuls for oss (I tillegg til 4500nk/mnd for å ligge i havnen).

Mens vi var hjemme rakk vi en tur innom HP Marina i Moss for å hilse på. Det var de som reparerte skrogskaden rett før seilturen vår startet for ett år siden, til både en god pris og med kyndige hender. Båten er fortsatt tørr!! Bank i bordet.
Vi prøvde nok en gang å fikse et ICE abonement. De averterer jo med så bra priser på telefonsamtaler hjem fra utlandet - det skulle vi veldig gjerne ha dratt nytte av!! Vi prøvde å konvertere abonementene våre til dem for noen måneder siden  - elendig service! Heldigvis ble vi reddet av One Call som haste-tilbakeførte abonementene våre til dem. Vi var begge uten mobil i flere uker/dager pga ICE. Nå var vi keen på å gi dem en sjanse til. Men de ødla denne muligheten sin også... Da vi ikke hadde fått nye simkort tre dager etter at vi var lovet at  vi seneste skulle ha hatt dem, ringte vi ICE for å etterlyse sim-korene... Det viste seg at abonementet aldri var blitt tegnet... til tross for at Kolbjørn hadde bestillt dette per telefon... Elendig service igjen. 
  
Bagasjen vi hadde med til tilbake til Martinique var både stor og tung. Vi kjøpte med oss en ny genoa (forseil). Vi kjøpte det hos Wind Design i Fredrikstad. På bakgrunn av anbefaling og at vi er fornøyde med det seilet vi har fra før, valgte vi et seil i dacron duk, med sunbrella solbeskyttelse. Det nye seilet er litt mindre (44m2) enn det vi hadde fra før (50m2), denne reduksjonen i seilstørrelse valgte vi fordi vi i løpet av dette året på langtur har opplevd jevnt over mer vind enn vi er vandt til hjemme og et mindre seil er mer letthåndterlig.
Vi hadde også med oss en Lazybag til å samle storseilet i når vi tar det ned. I tillegg hadde vi med oss diverse småting som vi "trenger" og som er enkelt og billig å få tak i hjemme, men som vi må lete etter når vi trenger det på ett nytt sted - og nye steder er vi hele tiden.
Da vi kom tilbake til Impuls var hun i god stand og hadde ikke tatt skade av å ligge alene. Men til tross for det tok det oss fire dager med fiksing, vasking, rydding og montering og demontering. Vi monterte den nye genoaen og den nye lazybagen (dette førte til 4 turer på toppen av masten). Skiftet ut en av dieseltankene og fikk den sveiset om. Vedlikeholdt overlevelsesdressene våre. Og bare det å ligge til kai i tropene er fuktig, varmt og vindfullt og gir både lukt i båten, mugg (heldigvis hadde vi bare litt av dette) og potensialet for at kakeralkker kravler over fortøyningstauet og inn i båten. Marianne får panikk bare ved tanken på kakerlakker ombord - vi har foreløpig kun funnet en og den var stein dau. Enten er det ikke flere, eller så gjemmer de seg godt. Og her har Marianne den utrolige evnen til å falle til ro med at hva hun ikke vet har hun ikke vondt av -  så foreløpig forholder jeg meg helt rolig til kakerlakk-problematikken. 

Kaktusene våre har krympet seg mens vi var hjemme. Nå snakker Kolbjørn til dem med kjærlig stemme nesten hver dag og gir dem en liten dæsj med vann i ny og ne i håp om at de skal bli store og sterke igjen. Men vi har et veldig fint substitutt. Vel hjemme fikk Kolbjørn en perfekt og personlig gave av konene til Geir og Henning, Mona og Irene - en tovet kaktus. Ja dere leste riktig, en strikket kaktus som er tovet. passer perfekt på båt. Kolbjørn har gitt den et ekstra personlig preg - han har tegnet et ansikt på den. 

Vi er nå på Instagram kallenavnet vårt er seilingimpuls. Følgs oss gjerne der!

Det er veldig gøy når vi får tilbakemeldinger på bloggen! Fortsett med det! Og dere som ikke har kommentert enda: Vi vet dere er mange der ute som følger med ;) Still gjerne spørsmål. Det er motiverende for oss.  



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei! Vi setter veldig stor pris på om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet. Hilsen Marianne og Kolbjørn