havet er ikke fritt

Etter å ha seilt 670 neutiske mil ligger vi nå til kai i Belgia og har tid til å srive ned refleksjonene våre. Vi har jo vært på havet i noen timer den siste uken. Vi har seilt natt og dag på havet. Forbi Danmark, Tyskland og det nordligere Nederland seilte vi utasjers og lange strekninger uten å se land. Der skulle man tro det var fritt frem å seile. Det vi var forberedt på at vi måtte være obs på var andre skip. Men det viste seg at det var både merkede og ikke merkede vindmølleparker, bøyer, forskningsstasjoner, militære treningsområder og instalasjoner uten forklaring. Alle var områder vi skulle holde avstand til. En natt ble vi kalt opp på VHF`n av en vaktbåt. Det var en høflig mann som ville informere oss om at vi var for tett på en vindmøllepark (ikke merket på vår aller nyeste kart) og at vi hadde kurs rett på neste vindmøllepark. Han spurte oss hvor vi var på vei og anbefalte oss høflig å legge kursen mer vestover.
Motorveier på sjøen har også overrasket oss. De finner vi i sammenheng med større industrihavner. Vi passerte en av dem for et par dager siden. Hoek von Holland, utenfor Rotterdam. Utenfor havna går det en dobbeltsporet "motorvei". En linje for de som skal inn i havnen og en linje for de som skal ut av havnene. Vi som hverken skulle det ene eller det andre, men rett og slett bare krysse motorvien, vi må ha motoren i gang når vi krysser. kalle opp Maasmand på VHF ch 3. Informere hvem vi er, hvilken kurs vi har og hvilken fart vi holder. Også skal linejene krysses 90 grader. Vi gjorde det etter boka.
Første gang vi kallte opp en båt som hadde kollisjonskurs var en stjerneklar natt. Vi kalte han opp for å forsikre oss om at han så oss. Vi var så uproffe i kommunikasjonen på VHF`en at han nok ikke turte å ta noen sjanser og endret kurs i stedet.