Turister i bjørneland

Nå har vi tilbragt tre måneder i Alaska og Canada. Vi har seilt, det vil si vi gått for motor fordi det var vært  så lite vind, men diesel har vært tilgjengelig i alle små og store byer og små tettsteder. Det er mye fiskere og mye båttrafikk. Ombord Impuls har vi rundt 420 liter diesel i tanken og i jerrykanner på dekk. Men når vi spør etter iskrem på bensinstasjonene ser de bare dumt på oss. Der har norske bensinstasjoner langs kysten hjemme gjort en riktig valg, de selger is! Savn!
Som en trofast leser kanskje har fått med seg,  har vi sett mye bjørn underveis. Det har vært fantastisk. Vi seilte hele veien opp hit fordi en belgisk seiler vi møtte i Valdivia i Chile, sa til Marianne: hvis du vil se villmark bør du dra til Alaska - så da gjorde vi det. Men at vi skulle se så mye villmark som vi har sett overrasket oss.
Det er en fordel å være turist på sjøen, bjørnen for eksempel, den har ingen trusler fra havet, ingen rovdyr vil angripe en bjørn fra vannet. Dermed har vi kunnet observere bjørnene fra kajak eller dinghy eller fra cockpiten i Impuls, uten å skremme bjørnen.
Vi har overrasket bjørn to ganger. Den ene gangen kom vi gående opp elva da en bjørn kom ut av skogen, vi bare så på hverandre og den stakk inn i skogen igjen. Kolbjørn overrasket en en kveld, rett før solen gikk ned, en bjørn som var på jakt etter samme laks som Kolbjørn. De bare så på hverandre og Kolbjørn sa noen ord og kjørte vekk med dinghyen.
Vår erfaring er at bjørnen er ekstremt sky, hvis vi kommer for nærme lusker den bare stille og rolig inn i skogen, og de forsvinner for vårt blått øye med en gang de har kommet seg i le av noen trær eller busker.
Vi vil gjerne ankre i en bukt som gir le for vinden, her oppe har vi i tillegg ønsket å ankre opp i en bukt hvor det er sannsynlig å se bjørn. Et godt utgangspunkt for det, er at det renner en elv ut i bukta, det må være en elv hvor laksen er på vei opp for å gyte og det er en fordel med lokal kunnskap for å vite hvilken elv laksen er i. I mangelen på den lokalkunnskapen fant vi at elveleier hvor det sitter en flokk med måker på stranden og ørn i trærne, er det sannsynlig at vi vil se bjørn. Et bonustrekk er selvfølgelig at laksen spretter i det vi kommer inn i bukten.
For ikke å overraske eller i verste fall skremme bjørnen, noe som kan gjøre den aggressiv, når vi gikk i land, ringte vi alltid med en bjelle, hvis vi ikke snakket og vi hadde hver vår Bjørnespray. Bjørnespray er en sprayboks med pepperspray. Du må være ganske nærme bjørnen for å treffe den med sprayen, altså virkelig i selvforsvar, og husk for all del og bruk den MED vinden, hvis ikke blir du et lett offer for bjørnen mens du gnir deg i smertefulle og tårevåte øyne.
Alaskaere og Canadiere bruker bjørnen for det den er værdt. De presenterer bjørnen på et sølvfat for turister. Med helikopter eller fly, båt, kajak eller gåturer tar de turister ut i villmarken for å se bjørn med guide. Og det er ikke billige turer.
Det siste stedet vi besøkte i Canada var Vancouver Island. Øya ligger 1.5 time med ferje fra Vancouver by, en storby med 3500000 innbyggere.
Vancouver Island er 1/11 av Norge i areal, det bor 750.000 mennesker der og 3500 bjørn og 3000 pumaer (et rovkattedyr).
I én bukt vi ankret opp i, Afognak island i Kodiak i  Alaska, regner man med at det er 250 bjørn. Det kaller vi villmark.
Og i Norge kjemper noen for å drepe bjørn, til tross for at vi bare har ca 50 av dem. Nå har de i Hedemark drept en binne som diet bjørneunger. Hvordan kan man gjøre det?