"Båt fiksing på eksotiske steder "

På busstur

Oj oj oj. Januar ble en måned viet til hverdagen.
1 januar skulle vennene våre fra Alaska dra videre sørover for båtfiksing i Puerto Montt og en tur hjem. I og med at vi lå longside, uten på dem, bestemte vi oss for å dra videre til Alwoplast samtidig. På Alwoplast sulle vi få utbedret rorakslingen. Da vi krysset Stillehavet oppdaget vi bevegelser i rorakslingen.
Alec som driver Alwoplast er tysker, men vi er tross alt i Sør-Amerika, så spesielt Marianne var rimelig utålmodig når Alwoplast ikke fikk en dykker i vannet før den 8.1 for å ta av roret. Men i ettertid: en uke fra eller til... Det viste seg at det var trukket vann inn i roret. Roret er laget i finer, som nå er råtten. I tillegg er det en skade i skroget der roret er feste. Vi måtte skaffe oss et nytt ror. Alwoplast tilbød seg å bygge et for oss, for 4500 US$... Veldig mye penger. Det neste de tilbød oss var at vi kunne bygge det selv og ta det vi trengte av divinycellplater til roret i deres skrothaug i tillegg ville de gjerne veilede oss i prosessen. Vi gikk på jobben med godt mot. Vi bygget lag på lag med Divinycell-plater, etter at vi hadde tatt mål av og tegnet mal etter det gamle roret.
Når alle platene var puslet sammen med resin (lim), pusset Kolbjørn det ned til perfeksjon. Vi fikk hjelp av to av gutta på Alwoplast til å legge glassfiberduk rundt roret. Og Kolbjørn la på bunnstoff.
Parallelt med rorbygging har vi lakkert Impuls innvendig. Hun er blitt skikkelig lekker. Sveiseren på Alwoplast har fått i orden Dickenson, peisen vår. Vi drikker en eller to kanner kaffe ved peisen om morgenen, før vi begynner å jobbe på Impuls.
Ellers er vi veldig fornøyd med å ligge til brygge på Alwoplast. Ikke for at verftet er så interessert i å fixe båtproblemene våre, men de som driver verftet tillater arbeiderne sine å jobbe etter arbeidstid på båter som ligger i marinaen. Og det er veldig dyktige arbeidere. Prisen blir vi enige med sjefen om, han er ikke interessert i at vi skal betale for mye for jobben arbeiderne gjør på kvelden - han er redd de vil velge å gjøre mer det enn å jobbe på verftet. Alwoplast bygger one-of-a-kind båter. Katamaraner i 10-millionerklassen som ikke har seil men en så bred og dreibar mast at de fungerer som seil. En søndag luktet det merkelig på verftet. Den ene katamaranene som var så godt som ferdigstillt uskillte nå røyk... Det viste seg at et av litiumbatteriene hadde selvantent... Det ble noen lokale skader på båten, og ferdigstillelsen av båten ble utsatt med minimum seks uker. Det gjorde vondt i våre hjerter.
Jeg tror januar har vært den mest hverdagslige måneden vi har hatt på lenge. Jeg synes ellers sjelden jeg rekker å komme inn i noen rutine noe sted før vi seiler videre. Men her har vi hatt rutiner som har preget dagene våre. Vi liker å ha hverdagen sammen. Jobben vår er fiksing på Impuls. Vi praktiserer fleksi-tid. I følge Yvon Chouinard, grunnleggeren av Patagonia klesmerket, gir fleksitid de ansatte tid til å gjøre det de vil = lykkelige arbeidstagere. Når vi ikke jobber på Impuls spiser vi god mat, drikker kaffe og skravler og i helgene drar vi inn til byen. (Chouinard let his People og surfing).
Vi har en lang liste over alt vi har fikset denne måneden:
Bygget ror
lakkert Impuls innvendig
tettet lukene i akterlugarene (dette gjorde Cesar fra Alwoplast for oss)
Tettet lekkasjen ved lufteventilen i luka i salongen.
tettet luken på toalettet
vasket lukene med 95% sprit og polerte dem med nanopolish
Tettet overgangen mellom dekk og rekke (dette gjorde Cesar)
tettet gamle skruehull ved svanehalsen til ledninger ved masta
Oppdaget en lekkasje i den ene vanntanken og fikk tettet det
Byttet et utslitt membran i lensepumpen i maskinrommet
Skiftet olje på motoren
skiftet dieselfilter
skiftet impeller i motoren
polerte kjøkkenbenken
Åpnet tett sluk i dusjen
Byttet rustne kroker
Fikk orden på Dickenson (Kolbjørn, Caludio (sveiseren på Alwoplast) Handymannen på Yacht-klubben, og vår amerikanske båt-nabo Steven)
Lakkerte flaggstanga og reparerte flagget
Festet ny list på enden av sengen i frampiggen
Festet nye beskyttelser ytterst på salingshornene
festet borrelås på sofaputene og sofaen, slik at putene ikke flyr rundt i båten i urolig sjø.
Koste oss

Hvis ikke dere blir imponert, så kan vi fortelle dere at vi er veldig imponerte over oss selv.

Mellom all jobbingen denne måneden laget vi 

mye god mat! Her var det en rødvinssaus som 

ikke kunne gå til spille. 

Det er alltid risky å vakse klær på vaskeri.

Du vet aldri om tøyet er rent eller lukter godt

når du får det tilbake. Vi har mye dårlig erfaring.

Dette vaskeriet var utrolig sjarmerende og

de vasket tøyet rent og leverte det tilbake

velduftende. Vaskeriet lå i  Gral lagos, ikke
langt fra yacht klubben

Kristi og John fra ALaska.

Kath og Franco fra Storbritania. De driver et 

forlag fra båten. Franco var tidligere profesjonell

white water rafter og det er hovedsakelig kajak 

og klatre-bøker de har på forlaget.

Kaffekos foran peisen

Vi vet å kose oss

Jummy

Inngangen til armadaen (marinen) i Valdivia.

Det var her vi måtte søke ( og fikk innvilget)

reisetillatelse for å seile sørover.

Vi var på operakonsert på Universitetet austral

Ølsmaking på det lokalet bryggeriet Kunstmann

Det var en av disse som fallt oss i smak - Torobajo`en...

Før vi skjønte at det gikk an å låse opp porten

valgte vi en mer akrobatisk inngang når vi ankom

Alwoplast etter stengetid. 

Kirken på Isla Mancera utenfor Valdivia

Fortet på Isla Mancera. Beskyttet innseiling til Valdivia. Denne utsikten tok 

pusten fra oss. Det var der ute vi kom fra, så voldsomt og respektfullt alikevel så

vil vi bare ut igjen!  

Dinghy-tur ut til idylliske isla Mancera.

I gang med å bygge ror

Stolt ror-bygger med begynnelsen av roret.

Vi fikk hjelp av gutta på Alwoplast til å lime

på de første divinycell-platene. Vi valgte 

plater som allerede belagt med gelcoat på steder 

der roret trenger ekstra styrke.

Mer matlaging

Fordi vi var i gang med å lakkere dørken hadde

vi tatt dørkeplatene ut. En kveld vi hadde fyllt vann 

i vanntankene våre, oppdaget vi at det randt masse

vann ned i dørket. Vi måtte ta ut sofaer, skapene bak 

sofaen og alt innholdet og lete fram ophavet til lekasjen. 

Det viste seg å være en spiker/skrue som hadde laget hull 

i toppen av vanntanken. Vi tettet hullet.

Vi fikk tilgang til alt avskjæret de hadde av divinycellpalter på Alwoplast. 

Det var bare å finne riktig sørrelse og foryne seg og skjære til riktig størrelse på

platene.

Det var ikke mange damer på verftet - Marianne

var den eneste... HMS ansvarlig tok ansvar 

når de fikk en kvinnelig "kollega"

Giftige saker. Resin som vi blandet med 

limpulver og herder for å lage limet som vi limte

divinycellplatene i roret sammen med. 

Ett steg videre

Kolbjørn har pusset på roret og jobben blir 

inspisert av de proffe.

Kun det perfekte er godt nok.

Hvis vi ikke hadde drukket opp vinen når vi hadde spist ute, fikk vi restene

på flasken med oss hjem.

Vi fyller diesel og bensin. Fyllte en taxi med alle de fulle kannene og ba han kjøre oss 

tilbake til Impuls.

Valdivia er bla. kjent for det store antallet sjølover her.

Trodde vi skulle sprekke...

På Isla Mancera

Det gamle roret. Her lager vi mal av det.

Løsner det gamle roret fra akslingen

Akslingen, og en stolt rorbygger

Vi kom over denne nydelige vinene fra Odfjell. En norsk 

skipreder bosatte seg i Central vally i Chile og begynte å produsere

vin. Det ble et vellykket prosjekt.

Kolbjørn har fått en tutt. Den behndles med hårkur og nå har

Marianne måttet lage ett nytt system for hårstrikker og hår-

børste. Kolbjørn kan nemlig bli veldig frustrert hvis han 

ikke finner enten strikken eller børsten.

Lakerer salongen

Claudio er sveier på Alwoplast. Han gjør en nydlig jobb. Han snakker kun spansk. Og han 

snakker mye. Her skal gutta bli enige om utseende på koppstativet Cladio 

skal sveise for oss.

Vi stabler og stabler

Posing

Svenn og Cesar hjalp oss med å kle roret med galssfiber. 

Når vi skal fortøye i Patagonia trenger vi 100meter x 2 med tau for å kunne fortøye

akterenden til land. Her i gang med å sy oppbevaringsposer til tauet.

Vi seiler ut Rio Valdivi 1.1.18 sammen med Raynad (På bildet)

Amerikanske Stephen, som også har Dickenson peis ombord, hjelper oss med å finne ut

hvorfor vår oppfører seg så premenstruellt.

Marianne vil ta bildet av oppbevaringsposene til fortøyningstauet i riktig lys.
Kolbjørn måtte derfor flytte posene - og det ble det beste bildet....

Oppbevaringsposer for fortøyningstau

Stolte rorbyggere. Marianne kastet noen skygger....

Vi hadde lest oss opp på at Chile ikke har spesielt

godt rykte for å produsere godt øl (i motsetning til vin).

Vi hadde prøvd noen lokale bryggerier uten å bli imponert.

Men så oppdaget vi El Growler på Isla Teja, og der ble

vi presentert for mange gode Chilenske øl.