SY Impuls: Marquesas, Fatuhiva

Hanavave
Etter 9 timers seilas i motstrøm og motvind fra Tahuata, kastet vi anker i Hanavave på Fatuhiva. Etter tre forsøk på å få ankefeste satt det heldigvis til slutt på 25 meters dyp. Daglig kom det rullende vindkast nedover fjellsidene i Hanaveve på opp til sterk kuling styrke. Så vi var avhngige av bra ankerfeste.
Hanavave ble paradis for William. Det var masse båter med barn her. Den første dagen padlet han rundt i sin blå kajak og hadde lyst til å komme i kontakt med noen, men turte ikke helt. Heldigvis var det barn her med mer erfaring enn han i å skaffe seg venner på havet. En Sør Afrikansk jente med sin egen blå kajakk kom padlende bort til han. Og med det var Williams barriere for ukjente mennesker og engelsk brutt. Nå er til og med engelsk enkelt å få han til å lære. Han suger til seg ordene i engelsk boken som om det er sukkertøy.
Heldigvis så er det voksne med disse barna, så vi har vært på fjelltur opp til "Fossen" med nye venner, Kolbjørn har dykket sammen med nye dykkerbuddies og det er blitt en og annen sosial solnedgangsdrink.
Etter en uke for anker i Hanavave heiste vi seil igjen.

Gutta på delfinsafari

bursdagsfeiring og skolefri!

bursdagsselskap og nye venner

Omoa
Vi seilte 3 nautiske mil til Omoa. Bukta er kjent for å være en rullende plass, båten gynget nesten konstant, men det sjenerte ikke oss.
Når man er ute å seiler som oss er det noen steder vi har gledet oss spesielt til å komme til. Og det å ankomme med vår egen seilbåt gjør at vi kommer steder det ikke er de fleste turister forunnt å komme. Omoa er en av disse stedene på turen vår.
Det var hit Tor og Liv Heyerdahl som nygifte ble satt i land for å leve sitt steinalder liv i 1937. De hadde funnet frem til denne øya Fatuhiva som var frodig det meste av året og nesten selvforsynt med mat. Det var en øy hvor de kunne leve uten sivilisasjonen, et paradis. Livet på Fatuhiva ble aldri et slikt paradis som de drømte om, de skjønte etterhvert at sivilisasjonen hadde sine fordeler, bla medisinkunsten og de skjønte at når det ble knapt med mat var de ikke en av de innfødte. Etter to perioder på noen måneder hver så de seg nødt til å forlate Fatuhiva - til fordel for sivilisasjonen. Fatuhiva var ikke slik de trodde Paradis på jord. Men Thors store ideer, som han fortsatte å jobbe med resten av livet, startet å vokse her.
Vi ville se stedet han bodde, vi ville se Dronningkulpen der Liv og Thor badet og vi ville se Steinfisken.
I et enormt regnskyll ble vi invitert under tak til en mann og kone som tegnet et kart til oss, som viste der hvor Thor og Liv hadde bodd. De forklarte veien til Steinfisken og da regnet var over trasket vi oppover bakkene og fant stedet der Thor og Liv bodde. Vi så Steinrøysene etter den tidligere kongen som bodde her (lenge før Liv og Thor kom inn i bildet) vi fant det vi tror er Dronningkulpen og til slutt fikk vi noen snille gutter til å ta oss til Steinfisken, som verken var skiltet med skilt eller piler.
En tur langs veien i Omoadalen var jo en fornøyelse for oss fruktelskere. Vi ble lesset på med Pampelemos, Lime, sukkerrør og stokker med bananer. Nok for de neste to ukene.
Vi møtte også Luis. Luis spurte om vi ville ha frukt. Da han hørte vi var fra Norge fortalte han oss at faren hans hadde møtt Thor Heyerdahl. Vi var i hundre: fortell oss litt gossip! Vi møtte Luis flere ganger i løpet av den tiden vi var i Omoa. Liv var den sosiale av de to, hun prøvde å lære seg det lokale språket, Thor nektet henne det. Tiothi, Luis far var den i dalen som snakket engelsk, og derfor ble Thors eneste venn i Omoadalen.

En morgen kom det to fiskere forbi og lempet en stor bonito over ripa til oss. Dagen før hadde Luis servert oss ceviche. Rå fisk marinert i limejuice, kokosnøtt melk, og salt. Nå kopierte vi oppskriften hans, og marinerte bonitoen (tun). Jummy!