SY Impuls: Vi har hatt super kos besøk og Kolbjørn har vært sykt syk

Pappaen til Marianne og William kom på sommerferie på Impuls. Gleden var stor da vi møttes på Kokoarum, stam kafeen vår her i Le Marine på Martinique.
Etter et par dager her for å stabilisere sjøbeina til Pappa og William seilte vi til St Lucia og Rodney bay hvor vi sjekket inn og William fikk gjort det han synes er aller best med å være i Karibien, det er å være på stranden. Det gjelder i allefall hvis du spør hans mens vi er på stranden. Hvis du spør han mens vi spiller Settlers er det beste med karibien å spille Setlers, det samme gjelder hvis vi spiller domino eller Carcasonne, legger syver kabalen, popper popcorn eller leser eller tegner... uansett hva vi gjør er det det beste med karibien.

Desverre ble besøket overskygget av Kolbjørn. Han ble så sykt syk. Det startet fem dager etter at Pappa og William ankom. Han fikk feber, 39-40,5, smerter i hele kroppen og hodet og svevde for det meste mellom ulike drømmeverdner hvor vi andre kun var tilstede for å få i han vann og mat. Vi var sikre på at han var blitt stukket av en mygg med Dengue, altså et virus som ville gå over av seg selv. Den fjerde natten ble vi derimot presentert for et nytt symptom, som ikke inngikk i dengue symptomer. Han kastet opp blod. Klokken var nå 01.30 på natten og vi var i en ganske avsides del av St Lucia, helt sør i Soufrier bay. Vi bestemte oss for å starte motoren og gå direkte til Le Marin på Martinique, vi ville etter planen ankomme der ved ni tiden på morgenen. Martinique er Fransk og skal ha europa-kvalitet på helsevesnet, hva nå det betyr.
Etter en humpete seilas som for Kolbjørn opplevdes som ekstremt smertefull ankom vi leia til Le Marin, og Kolbjørn var så dårlig form at han ikke klarte å styre båten inn leia. Han lå bak roret, slapp og i smerter. Etter at ankeret hadde fått feste bar det inn til land i dinghyen, inn til sykehuset. Fargen til Kolbørn var på dette tidspunktet mer gul-grå enn solbrun og han så truanes ut til besvime når som helst. Han ble umiddelbart tilsett av lege og derfra fikk Marianne sett Martinique gjennom bakruta på en ambulanse, akompenjert av sirener. Kolbjørn ble lagt inn på akutten på hospital Quitman i Port de France. Han ble liggende i fire dager, de scannet magen, tok diverse blodprøver og ga han væske og diverse ulike smertesitillende og antibiotika. Det ble ikke mer blodig oppkast, men han responderte på antibiotika, som signaliserer at det dreier seg om en bakteriell infeksjon og ikke en virus infeksjon og både lever og nyrer var skadet av dette lille usynlige kreket.
Hospital Quintman fremsto interiørmessig som et sted vi ikke ville være, i allefall ikke når vi var syke, så vi måtte minne hverandre på at det som jo var det viktige for oss er kunnskapen til de som jobber der, ikke førsteinntrykket av bebyggelsen. Og det viste seg kjapt at kunnskapene overskygget interiøret her!

Nå blir vi enda litt lenger på Martinique fordi Kolbjørn skal følges opp med blodprøver og kontroller på sykehuset.

Marianne var utrolig glad for at pappa og William var her da Kolbjørn ble så dårlig! Takk for det. Selv om ikke ferien ble i nærheten av hva vi hadde tenkt oss at den skulle bli for dere, så håper vi dere koste dere og fikk slappet av. Marianne koste seg i allefall veldig med å ha dere ombord!