Første etappe Tahiti-Chile

Vi ligger i sengen, klokken er 05.30, vi har sovet i 10 timer og kroppen føles som om vi har har gått fem dager på tur i Tafjordfjella. Men vi har gjort noe helt  annet enn å gå, vi har seilt. Vi har seilt i 10 dager. I motvind. Fire av dagene i kuling midt i mot. Kroppene våre har for det meste befunnet seg vertikalt i lugaren, men det tilsvarer ikke at vi har slappet av i kroppen. Bølgene har slått mot skroget i 10 dager, smell som har hørtes ut som om vi har kræsjet med konteinere. Vi har ikke sett en båt siden vi forlot Papeete, Tahiti. Ikke fått napp på kroken de dagene vi har dristet oss til å ha snøret ute.
I går seilte vi inn en fjord, med høye fjell på hver side. Det vokser grantrær her. Fjellene er grønne og frodige. Innseilingen var bra merket, og godt var det for naturen stemte overhodet ikke overens med kartet vårt. Det var en smal innseiling, som snirklet seg mellom rev. Vel inne i fjorden, i le for vinden kastet vi anker ved siden av to andre seilbåter. Vi er båt nr 10 som ankrer opp ved denne øya i år - og vi snakker november... Ikke akuratt verdens navle... Men utrolig vakkert! Øya heter Rapa. Den ligger kun 800 nm fra Tahiti. En av de andre båtene som lå her hadde seilt hit fra Papeete på 4 dager. Den andre hadde som oss hatt sitt livs verste seilas. Vi seilte totalt 1200 nm.
Vi tar en pitstopp her før vi fortsetter til Chile. Impuls trenger en real opptørring. Bølgene midt i mot i 10 dager avslørte noen tidligere uoppdagete og utette punkter. Vi forstår Per Tangvald som ikke hadde en eneste gjennomføring i båten sin. 

Vi har prøvd å finne en lekasje som viste seg å ikke være en lekasje, men alle 

dykkeflaskene måtte ut i cockpiten, og ble ikke ryddet opp før vi kom frem

og vannet var rolig. 

Lyden av alle disse dråpene var ekstrem.