Hiva oa var en våt opplevelse. Det har regnet daglig her i fire måneder. Og det regner fortsatt mens vi er her! Store kraftige skurer flere ganger om dagen. Det vil si at det er lummert. Til tider regner vi bort og det er vanskelig å tørke tøy. Vi har levert vasketøy til Sandra - en lokal fikser-alt-dame som har vaske maskin og tørketrummel.
Polynesia er jo kjent for sine Stenskulpturer. Thor Heyerdahl beskrev sitt første møte med disse stenfigurene på denne Måten:
"Han bøyer noen grener til siden og lager en åpting i det tette bladverket...
Djevelsk groteske står de der. Urørlige, mektig ruvende i terrenget. Røde i
kroppen med øyne så store som vaskevannsfat og et gap som griner fra øre til
øre. De minner om klumpete troll. Digre og runde i hodet med små og krokete
ben og nevene fremme på maven står de og griner på den åpne tempelplassen.
Noen er styrtet i bakken. Hjelpeøst ligger de og glor med sin djevelskmaske
mot stjerne som går sin gang. Det er gudene fra Puamau."
Dette var i 1937... Vi leide bil for å komme oss ut til det avsides liggende stedet hvor disse stengudene, Tiki, er. William gledet seg til å ta bildet av disse store statuene og hadde sørget for at kameraet hans var fulladet. Men det er noe med å seile jorda rundt i 2017, selv om vi kommer steder de færreste er så heldige å få komme til, så har det vært folk de aller fleste steder. Så vår opplevelse av Grand Tiki var ikke så storslått om den opplevelse Thor Heyerdahl fikk. Når vi kom til Tiki`ene var plenen rundt dem klippet og de var dekket med tak. Og de var heller ikke så store som vi trodde de skulle være. Men de var flotte. Det er ingen som vet hvor lenge de har stått her. Og det var spørsmålet om hvem som bygde dem som ble grunnlaget for hele Thor Heyerdahls livsverk: hvor kom Polynserne fra. Disse Tiki`ene er i følge Thor Heyerdahl tro kopi av sør Amerikanske statuer. Og hvordan kunne man komme seg fra Sør Amerika til Marquesas! I 1937 var Thor Heyerdahl omtrent den eneste i verden som mente at Sør Amerikanere kunne ha vært i Polynesia.
Vi hadde altså leid oss en bil. Vi leide den sammen med båten Muse, Annie og Carl som vi møtte sist i Guadeloupe og for ett år siden og ute i Stillehavet (via VHF).
Vi spiste lokal lunsj på restauranten rett ved Tiki`ene. Da vi ble prenstert for restauranens meny trodde jeg jeg skulle begynne å le. Kylling, Ris og Pomme frittes og plantain (en banan type). Det er det som har vært den lokale maten siden vi kom til karibien desember 2015 (utenom San Blas hvor de spiste fisk og lobster (hummer uten klør)). Men smaken på kyllingen her var virkelig noe for seg selv. Den var krydret og søtet. Bordet ved siden av oss hadde fått servert ceviche, marinert rå tunfisk (dette var tomt da vi kom) som vi fikk smake på. Jummy!! Så godt!!! Et annet bord hadde fått geit (dette var også tomt da vi kom) - fantastisk godt!
Regnet som har fallt daglig i fire måneder gjør at øya er ekstremt grønn og frodig! Det er en vulkansk øy med bratte fjellsider og høye fjell. Det høyeste fjellet er 1276 meter. På bilturen plukket vi mengder med sitroner, lime, pampelomose (søt grapefrukt), chilli og guava-frukt. Vi føler oss heldige.
Gauguin hadde sine beste år på denne øya. De har derfor en enorm samling av replika Gaugin malerier, som vi selvfølgelig var å tittet på. Han ligger begravet på en fjelltopp med utsikt over byen og havet.
William |
Grand Tiki (og en fotograf) |
Grand Tiki |
Et veltet tre holdt oss innespærret |
Angivelig en statue av en fødende kvinne. |
kirkegården der Paul Gaugin ligger begravet |
Gravstedet til Paul Gauguin |
brunt vann ved ankringen. Ingen bading her... |
Vi savner dere, gleder oss til å høre mer.
SvarSlettSees snart!! klem
Slett