Vi føler oss privilegerte som fikk muligheten til å vise dere dette fantastisk vakre hjørnet av verden. Også var vi så heldige at det ikke var alt for mange andre mennesker i dette verdenshjørnet akkurat når dere var her, fordi det var skikkelig snøstorm nordover i USA, og det gjorde at mange turister måtte bli hjemme.
Vi tok dere til mange flotte steder, og når dere trodde dere hadde opplevd det største, så var det et vakrere eller mer eventyrlig sted å ta dere.
Stedene markert med rød skrift var de stedene vi seilte til.
Venter på Imigrasjonsmyndighetene på Jost Von Dyke, Great bay. En hyggelig fyr som lett trekker på smilebåndet og som vi møtte igjen på foxys taboo, hvor han rullet bestikket inn i servietter, og synes det var overraskende at vi kjente han igjen.
Fra Great Bay gikk jentene over til White Bay, mens gutta tok båten, noen måtte jo gjøre en innsats for at vi skulle ha noen soggy dollars og henge til tørk på "Soggy dollar bar". Det er ofte så store dønninger på White Bay, at hvis man skal komme seg inn til barene på stranden så må man svømme i land, og der av soggy dollars.
Vi tok dere til den eventyrlige hvite stranden på Sandy cay. Gikk en tur på øya og observerte eremittkrepser, lizards og Kolbjørn fikk imponert med sitt kaktus engasjement.
På Sandy Cay får man ikke oppholde seg i mer enn 90 minutter, og som på mange andre steder på Jomfruøyene er man nødt til å legge båten på bøye, og ikke ankre, for å verne om havbunden.
Etter white cay motorerte vi de få nautiske milene over til Long Bay på Jost von Dyke. Gikk tur til the bobbly pool og spiste middag på Foxys Taboo.
Bobbly pool |
Bobbly pool |
Foxys taboo |
OMG Roger... |
Cow Wreck Beach
Christian fant alle mulige steder å trene på. Han sto gjerne opp to-tre timer før kolbjørn og Marianne hadde beynt å vurdere å stå opp, for å ta seg en løpetur på land eller en lenger svømme tur. Vi har en plan om å følge han per internett når han gjennomfører Norseman til sommeren.
Ved Salt Island snorklet vi først på vraket the Rhone før vi gikk på tur på land til den gamle bosetningen der.
The Rhone var et 94 meter langt britisk postskip som hadde ankret opp i Great bay på Jost von Dyke (hvor vi sjekket inn i British Virgin Islands) da det ble truffet av en orkan i 1867. Ankeret satt så godt fast i en korall, at kapteinen beordret ankerkjettingen kuttet, slik at skipet kunne komme seg ut i trygt, åpent hav. Men før det kom så langt ble det igjen truffet av orkanen og gikk på grund ved salt Island. 123 menesker døde, mange ble gravlagt i en massegrav på Salt Island. 23 mennesker overlevde og ble tatt i mot av beboerne på Salt Island. Salt Island har fått sitt navn etter saltdammen som er midt på øya. Her er det utvunnet salt, og i tidligere tider måtte folkene på øya sende ett pund salt til den britiske Dronningen på hennes bursdag (denne tradisjonen ble tatt opp igjen i 2015.).
Saltdammen |
Bosetningen |
Massegraven |
Team work off Salt Island |
The Caves, Jost von Dyke. |
Tidenes ferie, takk for oss. Jeg er fortsatt helt satt ut og savner skuta veldig.
SvarSlettFlott referat!
For en fantastisk ferie vi har hatt. Jeg slutter meg til hvert ord både Marianne og Romina har skrevet. Takk for oss og takk for alle de fine minnene jeg sitter igjen med. Savner dere og det deilige seilerlivet.. Det var så god stemning! Klem Eline
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettTusen takk for besøk! Ordelig stas å ha dere ombord! Savner dere! Klem fra oss
Slett