29.9.18 Quintero

Det første vi tenkte på til morgen kaffen i morges var Lena. Hun kommer alltid til å være i våre hjerter.

Vi fortsatte med å ordne kontor-ting etter at vi hadde drukket mer kaffe i cockpiten.

Yachtcluben her er skikkelig bra. De som jobber her er veldig søte. Vi ligger for anker,  og må likevel betale ca 200 kroner per dag. Men bølgene i bukta her er så store, og strømmen så sterk, at de fraråder oss å gå inn med vår egen dinghy, det er heller ikke noe sted å legge til, annet enn bøyer. Så servicen her er at de kommer ut til Impuls, med en robust båt, som de frakter oss inn til land med.
Inne i yachtklubben står det alltid kaffe som vi bare kan forsyne oss av. Det er chilensk kaffe - Nescafé pulver. Men vi er fornøyde med det når vi time etter time er på internettet.

Idag fylte vi 100 liter diesel og 60 liter vann. Vi tok med oss jerrykanner og vannkanner, fylte dem på land og fraktet dem tilbake til Impuls når vi skulle tilbake på kvelden.

Vi spiste sen lunsj på vår favoritt restaurant, san Miguel. De skuffet ikke.

På ettermiddagen var det masse folk og servering i yachtklubben. Så vi kjøpte en øl og satte oss i solstoler ved bassengkanten. Mens vi satt der og nøt tilværelsen og var takknemlige blåste det opp, vi ble kalde, og kunne nesten ikke komme fort nok tilbake på Impuls.

Det blåste 22-27 knop, men i le av vår nye hardtop, spiste Marianne sjokolade og Kolbjørn røkte en cigar og tok en whiskey, før vi tok kvelden.

Yachtklubben... say no more...